**Selv om menn i gjennomsnitt løper maraton raskere enn kvinner, viser en omfattende studie av løp som Chicago og New York City Maraton at bildet er langt mer nyansert. Forskere har avdekket at kvinners økende deltakelse ikke bare endrer løpslandskapet, men også krymper prestasjonsgapet – spesielt når man ser bakenfor de aller ypperste eliteutøverne. Det viser seg at jo flere kvinner som stiller til start, desto mindre blir den observerte forskjellen i sluttider, noe som tyder på at sosiale faktorer og ren deltakelse spiller en vel så viktig rolle som fysiologi.**

## Flere kvinner snører på seg løpeskoene
Maraton har eksplodert i popularitet, og stadig flere kvinner finner veien til startstreken. Analyser av store maratonløp som New York City Maraton (NYC) fra 1980 til 2019 og Chicago Maraton (CHI) fra 1996 til 2018, viser en markant økning i kvinnelig deltakelse.

I NYC Maraton økte antallet kvinnelige deltakere med over 50 prosent bare det siste tiåret av studien, sammenlignet med knappe 9 prosent for menn. Forholdstallet mellom mannlige og kvinnelige løpere har sunket dramatisk: I NYC gikk det fra nesten syv menn per kvinne i 1980 (6.76) til kun 1.36 menn per kvinne i 2019. I Chicago var endringen fra 2.19 i 1996 til 1.16 i 2018.

Spesielt i de yngre aldersgruppene er trenden tydelig. I Chicago Maraton har det vært flere kvinnelige enn mannlige deltakere i aldersgruppen 20-29 år helt siden 1999. I New York City Maraton bikket det samme vei i denne aldersgruppen i løpet av det siste tiåret studien dekker, med et mann/kvinne-forhold på 0.77. Dette tyder på at en ny generasjon kvinner for alvor har omfavnet langdistanseløping.

## Menn er raskere – men forskjellen er ikke konstant
Det er et velkjent faktum at menn i gjennomsnitt presterer bedre enn kvinner i maraton. Studien bekrefter dette, med menn som var rundt 17-19 prosent raskere enn kvinner totalt sett i de analyserte løpene. Denne forskjellen forklares i stor grad av fysiologiske ulikheter, som menns generelt høyere maksimale oksygenopptak (V˙O2max), større muskelmasse og lavere fettprosent. Verdensrekorden for menn er for tiden 10.7% raskere enn kvinnenes.

Men når forskerne dykket dypere i tallene, fant de interessante mønstre:
*   **Prestasjonsnivå:** Kjønnsforskjellen i prestasjon var minst blant de aller raskeste (1. plass i aldersgruppene) og økte jo lenger ned på resultatlisten man kom (størst for 10. plass). I NYC var forskjellen for førsteplassene 15.9%, mens den for tiendeplassene var 20.3%. Tilsvarende tall for Chicago var 14.8% og 18.5%.
*   **Alder:** Forskjellen var også større blant eldre løpere. Mens de raskeste løperne for begge kjønn var i 25-29-årsalderen, økte prestasjonsgapet med alderen. Den minste forskjellen ble funnet i 30-39-årsgruppene (rundt 11.5-14.3%), mens den var størst i 70-74-årsgruppen (opp mot 26-28%).
*   **Utvikling over tid:** Prestasjonsforskjellen mellom kjønnene har blitt mindre over årene. I NYC sank den fra 22% i perioden 1980-1984 til 15.5% i 2015-2019. I Chicago gikk den ned fra 19.7% (1996-1999) til 15.0% (2016-2018).

## Deltakelse: Den skjulte faktoren som endrer alt
Det mest slående funnet i studien er hvordan kvinners deltakelsesgrad direkte påvirker den observerte prestasjonsforskjellen. Forskerne fant en klar positiv korrelasjon: Jo lavere kvinneandel i en aldersgruppe, desto større var kjønnsforskjellen i løpstid.

Når det var færre kvinner i forhold til menn i en aldersgruppe, var prestasjonsforskjellen mellom kjønnene større. Dette forklarer mye av variasjonen utover det som kan tilskrives ren fysiologi. Faktisk viste analysen at forholdet mellom antall mannlige og kvinnelige løpere kunne forklare rundt 30% av variasjonen i prestasjonsforskjellen.

Denne sammenhengen ble sterkere jo lenger ned på resultatlistene man så. For førsteplassvinnerne forklarte deltakelsesraten 21% av variansen i prestasjonsforskjellen. For tiendeplassvinnerne økte dette tallet til hele 41%.

Hva betyr dette i praksis? Studien beregnet at dersom det hadde vært like mange mannlige og kvinnelige deltakere (et forhold på 1:1), ville den forventede prestasjonsforskjellen for førsteplassvinnerne vært rundt 12.2%. Dette tallet ligger mye nærmere de 10-12% som ofte antas å skyldes rene fysiologiske forskjeller. For tiendeplassvinnerne ville den forventede forskjellen med lik deltakelse vært 15.9%.

Dette antyder at når færre kvinner deltar, er det også en mindre "talentmasse" å hente fra, noe som kan føre til at prestasjonsgapet virker større enn det "egentlig" er, rent fysiologisk sett.

## Hvorfor er dette viktig?
Funnene fra Chicago og New York City Maraton understreker at sosiale faktorer og deltakelsesnivå har en betydelig innvirkning på de observerte kjønnsforskjellene i maratonprestasjoner. Det handler ikke bare om biologi. Historisk sett har kvinner hatt færre muligheter og mindre oppmuntring til å delta i idrett, inkludert maratonløping. Kvinner fikk for eksempel ikke offisielt delta i maraton før på begynnelsen av 1970-tallet.

At prestasjonsforskjellene minker i takt med økt kvinnelig deltakelse, spesielt i yngre aldersgrupper hvor deltakelsen nå er nesten lik eller til og med høyere for kvinner, er et sterkt signal. Det viser potensialet som frigjøres når barrierer bygges ned.

Studien peker også på en bredere implikasjon: viktigheten av å inkludere kvinner i forskning for å få en korrekt forståelse av helse og prestasjon. Akkurat som lavere deltakelse i maraton kan gi et skjevt bilde av kvinners prestasjonsevne, kan underrepresentasjon av kvinner i medisinsk og idrettsvitenskapelig forskning føre til mangelfull kunnskap om kvinners fysiologi og respons på trening, medisiner og behandlinger.

## Veien videre
Selv om menn fortsatt dominerer i de eldre aldersgruppene i maraton, tyder alt på at kvinners deltakelse vil fortsette å øke. Dette vil sannsynligvis føre til at prestasjonsforskjellene, spesielt blant mosjonister og sub-elite, vil fortsette å krympe.

For den enkelte løper, mann eller kvinne, er budskapet klart: Fokuser på din egen reise og forbedring. For samfunnet og idretten understreker forskningen betydningen av å fortsette arbeidet for likestilling og brede deltakelsesmuligheter. Når flere får sjansen, øker ikke bare bredden, men også toppen – og vi får et sannere bilde av hva mennesker, uavhengig av kjønn, er i stand til å oppnå.

**Kilde:**
*   Nesburg, Rachel A. et al. (2023). Sex Differences in Marathon Running: Physiology and Participation. *Exercise, Sport, and Movement*, 1(3):e00010. [https://journals.lww.com/acsm-esm/fulltext/2023/07000/sex_differences_in_marathon_running__physiology.1.aspx](https://journals.lww.com/acsm-esm/fulltext/2023/07000/sex_differences_in_marathon_running__physiology.1.aspx)
*   Hallam, Lydia C. & Amorim, Fabiano T. (2022). Expanding the Gap: An Updated Look Into Sex Differences in Running Performance. *Frontiers in Physiology*, 12:804149. [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8764368/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8764368/)

Ny forskning avslører hvordan kvinners økende deltakelse i maraton påvirker prestasjonsforskjellene mellom kjønnene. Mer enn bare fysiologi!

Basert på 2 webkilder

Maraton: Slik påvirker kvinners deltakelse prestasjonsforskjellene

**Smartklokken din vet kanskje ikke alt om hjertet ditt. Mens pulsmålingene ofte treffer blink, avslører ny forskning at de mer avanserte detaljene om hjerterytmevariabilitet (HRV) kan være langt fra sannheten – spesielt når du er våken og aktiv. Så, når kan du egentlig stole på tallene fra håndleddet?**

Pulsen, altså antall hjerteslag i minuttet (HR), er et kjent mål for de fleste. Men smartklokkene gir oss også innsikt i hjerterytmevariabilitet (HRV) – variasjonen i tid mellom hvert enkelt hjerteslag. HRV er en spennende markør som kan si noe om alt fra stressnivå og søvnkvalitet til generell helse og hvordan kroppen din restituerer seg. Lav HRV kan over tid være knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, mens høyere HRV ofte assosieres med god helse og tilpasningsevne.

For å finne ut hvor nøyaktige disse målingene faktisk er, har forskere satt en populær smartklokke, Samsung Gear Sport, på prøve. I en studie publisert i [PLoS One](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/), bar 28 friske deltakere smartklokken samtidig med et medisinsk EKG-apparat – gullstandarden for hjertemålinger – i et helt døgn. Deltakerne levde som normalt, noe som betyr at klokkene ble testet under reelle forhold, ikke bare i et kontrollert laboratorium. Forskerne sammenlignet så dataene fra smartklokkens optiske sensor (PPG, fotopletysmografi) med EKG-målingene.

## Sov deg til sikrere tall
Den gode nyheten først: Når du sover, ser det ut til at smartklokken gjør en ganske god jobb. Studien viste at Samsung Gear Sport leverte akseptable målinger av både puls (HR) og flere viktige HRV-parametre (som tidsdomene-verdier, LF og HF – mål på ulike deler av det autonome nervesystemets aktivitet) mens deltakerne sov.
Dette betyr at informasjonen klokken samler om natten, som ofte brukes til å vurdere [søvnkvalitet og restitusjon](sjokkstudie-avslører-derfor-ødelegger-sen-trening-søvnen-din), kan være relativt pålitelig. For deg som bruker klokken til å følge med på nattlig puls og grunnleggende HRV-trender, er dette oppløftende.

## Våken? Vær mer skeptisk!
Men bildet endrer seg når vi er våkne og i bevegelse. Her viste studien at nøyaktigheten til smartklokken falt, spesielt for de mer komplekse HRV-målingene.
Mens pulsmålingene (HR) og en grunnleggende HRV-parameter kalt AVNN (gjennomsnittlig normalt intervall mellom hjerteslag) fortsatt var brukbare, viste andre HRV-parametre større feilmarginer. Spesielt målinger som LF/HF-ratioen, som forsøker å si noe om balansen mellom ulike deler av nervesystemet, var mindre pålitelige i våken tilstand.

## Hvorfor er natt best for måling?
Den store forskjellen mellom natt og dag skyldes i hovedsak hvordan smartklokkene måler pulsen. De fleste bruker en teknologi kalt fotopletysmografi (PPG). Enkelt forklart sender klokken lyssignaler inn i huden din og måler hvordan lyset reflekteres tilbake. Endringer i blodgjennomstrømningen i de små blodårene under huden får lysrefleksjonen til å variere, og ut fra dette beregnes pulsslagene.
For å måle HRV, må klokken registrere de ørsmå variasjonene i tid mellom hvert enkelt slag med stor presisjon. Dette er en krevende oppgave for en optisk sensor på håndleddet.

*   **Bevegelse er fienden:** Når du sover, ligger du stort sett i ro. Dette gir PPG-sensoren de beste arbeidsforholdene. Minimalt med bevegelse betyr færre forstyrrelser og et klarere signal.
*   **Støy i hverdagen:** I våken tilstand er det annerledes. Hver gang du beveger armen, strammer muskler, eller håndleddet utsettes for vibrasjoner, kan det skape «støy» i PPG-signalet. Dette gjør det vanskeligere for klokken å nøyaktig fange opp de subtile HRV-endringene. Selv faktorer som hvor stramt klokken sitter, hudfarge, og mengden underhudsfett kan påvirke kvaliteten på PPG-signalet.

## Hva betyr dette for deg i praksis?
Så, hvordan skal du tolke tallene fra din egen smartklokke? Her er noen huskeregler:

*   **Nattens tall er mest å stole på:** Bruk gjerne nattmålingene av puls og HRV som en pekepinn på søvnkvalitet og restitusjon over tid. Se etter trender heller enn å henge deg opp i enkeltdager.
*   **Puls på dagtid – stort sett OK:** Vanlig pulsmåling i hvile eller ved jevn aktivitet på dagtid er ofte ganske nøyaktig for de fleste klokker. Dette kan være nyttig for å følge med på [hvordan hjertet reagerer på ulike aktiviteter](intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be).
*   **Avansert HRV på dagtid – ta det med en klype salt:** Vær forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på detaljerte HRV-analyser fra klokken på dagtid, spesielt hvis du har vært i mye bevegelse. Feilmarginene kan være betydelige.
*   **Ikke et medisinsk verktøy:** Husk at smartklokker er designet for velvære og trening, ikke for å stille medisinske diagnoser. Hvis du er bekymret for hjertehelsen din, eller opplever uregelmessig puls, bør du alltid kontakte lege. Klokken kan i beste fall gi en indikasjon som du kan ta med videre.

## Hva med trening og stressmestring?
Mange bruker HRV-data fra smartklokken for å vurdere dagsform, styre treningsintensitet, eller måle effekten av stressmestringsteknikker. Her er det viktig å være klar over begrensningene:

*   **Morgen-HRV:** Noen klokker tilbyr en dedikert måling av HRV om morgenen, gjerne i en kontrollert, sittende stilling. Slike målinger kan være mer pålitelige enn tilfeldige målinger gjennom dagen, fordi man minimerer bevegelsesartefakter. Likevel, sammenlign gjerne med nattens gjennomsnitt for et bredere bilde.
*   **HRV under aktivitet:** Å måle nøyaktig HRV *under* selve treningsøkten med en optisk sensor er ekstremt utfordrende. De fleste kommersielle klokker gir ikke dette, eller så er dataene svært upålitelige. For seriøs HRV-analyse under trening, er det fortsatt pulsbelter med EKG-teknologi som gjelder.
*   **Stressmåling på dagtid:** Hvis klokken din bruker HRV til å estimere stressnivå gjennom dagen, husk at disse estimatene kan påvirkes av unøyaktige HRV-målinger. Igjen, se på trender over tid og kombiner med hvordan du faktisk føler deg. Kanskje [dopamin-nivåene dine](dopamindinindredrivkraftfortreninggledeogfokus) spiller en større rolle for dagsformen enn det klokka klarer å fange opp?

## Greit å vite om studien
Det er viktig å merke seg at denne studien spesifikt så på Samsung Gear Sport. Selv om mange smartklokker bruker lignende PPG-teknologi, kan nøyaktigheten variere mellom merker og modeller. Forskerne peker også på at studien ble gjort på friske deltakere. Hvordan klokkene presterer på personer med hjerteproblemer eller andre sykdommer, kan være annerledes. Fremtidig forskning vil forhåpentligvis se på flere ulike klokker og ulike brukergrupper.
En annen faktor er at teknologien stadig utvikles. Nyere sensorer og smartere algoritmer kan potensielt forbedre nøyaktigheten over tid.

## Konklusjon: Nyttig verktøy, men ikke ufeilbarlig
Smartklokker kan altså være et nyttig verktøy for å få innsikt i egen puls og hjerterytmevariabilitet. De er spesielt lovende for målinger under søvn, hvor de kan gi verdifull informasjon om kroppens tilstand. Men når det gjelder mer avanserte HRV-analyser i våken tilstand, er det grunn til å være litt mer kritisk til tallene. Bruk informasjonen som en guide og motivasjon, men husk at teknologien fortsatt har sine begrensninger. En sunn dose skepsis, kombinert med kunnskap om når du kan stole mest på tallene, er nøkkelen til å få mest mulig ut av din smartklokke.

**Kilde:**
*   Sarhaddi, F., Kazemi, K., Azimi, I., Cao, R., Niela-Vilén, H., Axelin, A., Liljeberg, P., & Rahmani, A. M. (2022). A comprehensive accuracy assessment of Samsung smartwatch heart rate and heart rate variability. *PLoS One*, *17*(12), e0268361. [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0268361](https://doi.org/10.1371/journal.pone.0268361) (Hentet fra [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/))
*   [https://www.mdpi.com/1424-8220/22/1/137](https://www.mdpi.com/1424-8220/22/1/137)
*   [https://www.mdpi.com/1424-8220/25/8/2380](https://www.mdpi.com/1424-8220/25/8/2380)

Smartklokker måler puls og HRV, men hvor nøyaktige er de? Ny forskning avslører når du kan stole på tallene, og når du bør være skeptisk.

Basert på 3 webkilder

Pulsmåling med smartklokke: Når kan du stole på tallene – og når bør du være skeptisk?

**Ordet «yellow» – en gang et rasistisk skjellsord brukt for å stemple mennesker med østasiatisk bakgrunn – er nå i ferd med å bli omfavnet av noen som et symbol på identitet og motstand. Denne artikkelen dykker ned i den komplekse reisen til et ord, fra vitenskapelig rasisme og fryktpropaganda til et potensielt verktøy for å utfordre historien og styrke fellesskapet.**

## Fra botanikk til rasisme: Slik ble asiater «gule»
Hvordan endte fargen gul opp med å bli knyttet til mennesker fra Øst-Asia? Svaret er sammensatt og strekker seg over flere hundre år. Det var ikke slik at folk plutselig fikk gul hud; selve koblingen måtte konstrueres.

En sentral figur i denne historien er Carl Linnaeus, den svenske botanikeren som regnes som far til moderne taksonomi. I 1735 delte han menneskeheten inn i fire grupper. For «Homo Asiaticus» – det asiatiske mennesket – valgte Linnaeus etter hvert fargen «luridus». Dette latinske ordet kan oversettes med gusten, blekgul eller sykelig gul. Michael Keevak, professor ved National Taiwan University og forfatter av boken *Becoming Yellow: A Short History of Racial Thinking*, påpeker at Linnaeus også brukte «luridus» for å beskrive usunne og giftige planter.

Keevak argumenterer for at tidlige europeiske antropologer brukte «gul» fordi Asia ble sett på som «forførende, mystisk, fullt av nytelser, krydder, parfymer og fantastisk rikdom». Fargen gul hadde dermed doble betydninger: den kunne signalisere noe fredfullt og lykkelig, men også noe giftig og urent. Det lå en oppfatning om noe «farlig, eksotisk og truende» ved Asia, som fargen gul bidro til å forsterke.

## Frykten for «den gule fare»
Denne tvetydige assosiasjonen la grunnlaget for det som skulle bli kjent som «yellow peril» – frykten for at østasiatiske land skulle overta Vesten. En av de tidligste referansene stammer fra en drøm den tyske keiseren Wilhelm II hadde i 1895. Han så Buddha på en drage som stormet Europa. Keiseren bestilte en illustrasjon av drømmen, som viste en erkeengel som forsøkte å overtale europeiske nasjoner til å forsvare seg mot de «gule styrkene» fra Asia. Bildet, titulert «Europas folk, forsvar deres helligste eiendeler», ble raskt kjent som «DEN GULE FARE».

Denne angsten smittet over på populærkulturen. I 1913 skapte den britiske forfatteren Sax Rohmer den fiktive skurken Dr. Fu Manchu. Med sin lange, pistrete bart og gulnede hud ble han en mal for hvordan kinesiske menn skulle fremstilles: utspekulerte og farlige. Fu Manchu dukket opp i filmer helt inn i det 21. århundre, og navnet hans ble et rasistisk skjellsord. I 1956 lanserte Marvel tegneserien *Yellow Claw*, med en skurk med samme navn, karikert med gult ansikt og klolignende fingre.

Konsekvensene av denne demoniseringen var alt annet enn fiktive. Den kinesiske eksklusjonsloven av 1882 forbød kinesisk immigrasjon til USA helt frem til 1943. Voldelige angrep rammet filippinske gårdsarbeidere i California på 1920- og 30-tallet, og over 100 000 japansk-amerikanere ble internert under andre verdenskrig.

## Et nytt begrep blir født: «Asian American»
Lenge var det andre som definerte hvordan asiater i USA skulle omtales, ofte med nedsettende betegnelser som «Orientals», «Chinamen» eller «Japs». Dette begynte å endre seg på 1960-tallet. Da ble begrepet «Asian American» født, tett knyttet til politisk aktivisme. Yuji Ichioka, en student og aktivist ved University of California, Berkeley, får ofte æren for å ha skapt begrepet.

Denne perioden, kjent som «Yellow Power Movement», var en av de første gangene ulike grupper – koreanere, vietnamesere, japanere, indere, laoter, kambodsjanere og flere – samlet seg under én felles pan-etnisk identitet. Det lå makt i antall. Organisasjoner som Asian American Political Alliance (AAPA) kjempet ikke bare for studier i asiatisk-amerikansk historie, men også for bredere sosiale saker, inkludert støtte til borgerrettighetsbevegelsen og motstand mot Vietnamkrigen.

«Asian American» ble et viktig samlingspunkt, men over tid viste det seg å være en komplisert løsning. Mange identifiserer seg fortsatt primært med sin etniske gruppe eller opprinnelsesland. Dessuten, som professor Karthick Ramakrishnan ved University of California, Riverside, påpeker, tenker de fleste amerikanere på østasiater når de hører «Asian American».

## Tilbake til «yellow»? En ny kamp for identitet
Det er her spørsmålet om «yellow» igjen blir aktuelt. Forfatteren Kat Chow, som har skrevet for NPR om temaet, beskriver en fascinasjon for ordet. «Det føles på en gang radikalt og spesifikt,» skriver hun. Nettopp fordi det er et skjellsord, mener hun det kan tvinge folk til å konfrontere den rasistiske historien hver gang de hører det.

Historiker Ellen Wu ved Indiana University er mer skeptisk. Hennes umiddelbare reaksjon er nei; ordet er for belastet. Men hun anerkjenner ønsket om ord som bedre fanger hvem man er. «Jeg tror den usynligheten – følelsen av at vi ikke betyr noe – på noen måter virkelig gir næring til ønsket om å ha en virkelig konsis og meningsfull måte å snakke om oss selv på,» sier Wu.

På 1960- og 70-tallet brukte aktivister «yellow» som et styrkende begrep. Larry Kubota skrev i 1969 manifestet «Yellow Power!», en oppfordring til alle asiatisk-amerikanere om å bryte tausheten. Grupper som Yellow Seeds, Yellow Identity Symposium og Yellow Brotherhood tok også ordet i bruk.

Russell Leong, professor emeritus ved UCLA og tidligere redaktør for det radikale tidsskriftet *Amerasia*, forteller at han kan bruke ord som «Chink» eller «yellow» med nære venner, men ikke offentlig. «Jeg tror det er bedre at vi har flere ord for å beskrive oss selv,» sier han.

## Skjønnheten i «yellow»: En ny generasjon tar ordet
Jenn Fang, aktivist og skribent bak bloggen Reappropriate, er usikker på om «yellow» løser problemene knyttet til «Asian American». Hun spør om man gjenvinner skjellsordet eller historien, og om «yellow» er mer nyansert eller mer forenklende.

Likevel ser vi i dag eksempler på at «yellow» tas tilbake med stolthet. Da regissør Jon Chu ønsket å bruke Coldplays sang «Yellow» i en nøkkelscene i filmen *Crazy Rich Asians*, var noen bekymret. Men Chus poeng var nettopp å knytte noe vakkert til ordet. «Hvis vi skal kalles gule,» skrev han til bandet, «skal vi gjøre det vakkert.»

Aktivistgruppen Yellow Jackets Collective i New York er et annet eksempel. De bruker «yellow» sammen med en rekke andre identitetsmarkører. På spørsmål om hvorfor de bruker «yellow», svarer Michelle Ling: «Identitet handler ideelt sett om deg og hvordan du føler deg og hva du tror har formet deg.» Gruppen har også et mantra som spiller på den gamle frykten: «Vi sier Yellow igjen fordi på vårt mektigste er vi en YELLOW PERIL, og de som undertrykker oss, bør være redde.»

Selv om «yellow» forblir et kontroversielt ord, kan det å ha flere begreper å velge mellom for å beskrive seg selv gi en følelse av styrke og eierskap til egen identitet. Kampen om ord er også en kamp om definisjonsmakt og historieforståelse.

**Kilde:**
*   [If We Called Ourselves Yellow (NPR Code Switch)](https://www.npr.org/sections/codeswitch/2018/09/27/647989652/if-we-called-ourselves-yellow)

Ordet 'yellow' har en mørk rasistisk historie, men noen østasiater gjenvinner det som et identitetssymbol. Utforsk reisen fra skjellsord til motstand.

Basert på 1 webkilder

Ordet 'yellow': Fra rasistisk skjellsord til identitetssymbol?

**Føler du deg som en levende myggmagnet hver sommer, mens andre slipper unna med knapt et stikk? Du er ikke alene, og nå har forskere funnet en viktig brikke i puslespillet. Hemmeligheten ser ut til å ligge i en spesiell type kjemiske forbindelser på huden din – karboksylsyrer.**

## Hvem er myggens favoritt?

Har du noen gang lurt på hvorfor myggen ser ut til å ha en personlig vendetta mot akkurat deg? Forskere har lenge klødd seg i hodet over hvorfor noen mennesker er uimotståelige for disse summende blodsugerne, mens andre knapt blir lagt merke til. En ny studie har dykket dypt ned i myggens preferanser, og funnene er oppsiktsvekkende.

Ved hjelp av en såkalt to-valgs atferdsanalyse, hvor mygg fikk velge mellom lukten fra huden til forskjellige mennesker, klarte forskerne å identifisere individer som var enten svært attraktive eller lite attraktive for mygg. Og det mest interessante? Disse forskjellene holdt seg stabile over flere år. Det er altså ikke bare noe du innbiller deg – noen er rett og slett født myggmagneter.

## Hudens kjemiske signatur avslørt

Så hva er det som gjør disse "myggmagnetene" så spesielle? Forskerne nøyde seg ikke med å observere myggens oppførsel; de tok også en grundig kjemisk analyse av hudlukten til deltakerne. Resultatet var tydelig: de personene som myggen svermet til, produserte betydelig mer karboksylsyrer i hudens utstråling.

Karboksylsyrer er en gruppe organiske syrer, hvorav mange er fettsyrer som finnes naturlig på huden vår. Disse skilles ut gjennom talg og svette, og brytes ned av hudens naturlige bakterieflora, noe som skaper en unik duftprofil for hver enkelt person. Studien peker spesifikt på syrer som pentadekansyre, heptadekansyre og nonadekansyre som stoffer som var mer fremtredende hos de mest attraktive personene. Det ser altså ut til at en høyere konsentrasjon av disse syrene sender ut et uimotståelig "kom og spis"-signal til myggen. Dette støttes av annen forskning som viser at hudens mikrobielle sammensetning kan påvirke kroppslukt og dermed hvor attraktive vi er for mygg.

## Myggens fininnstilte luktesans

Mygg er utstyrt med en utrolig avansert luktesans for å finne sine ofre. De bruker spesielle kjemiske sensorer, kalt chemosensoriske koreseptorer, for å oppdage luktstoffer i omgivelsene. I denne studien undersøkte forskerne mygg som hadde fått genene for noen av disse nøkkelreseptorene (Ir8a, Ir25a, eller Ir76b) slått ut.

Resultatene var fascinerende. Mygg med disse mutasjonene viste en sterkt svekket tiltrekning til menneskelig lukt generelt. Dette bekrefter at disse reseptorene er viktige for at myggen i det hele tatt skal finne frem til oss. Men, og dette er et viktig poeng, selv uten disse reseptorene klarte myggen fortsatt å skille mellom de svært attraktive og de lite attraktive menneskene. Dette tyder på at myggens luktesans er svært robust og har flere overlappende systemer for å identifisere sine mål. Selv om karboksylsyrer er en viktig faktor, er det sannsynligvis et komplekst samspill av flere luktstoffer som til sammen utgjør en persons unike "myggappell".

En annen viktig reseptor hos mygg er Orco, som spiller en rolle i å oppdage et bredt spekter av lukter. Tidligere studier har vist at mygg uten Orco-reseptoren mister sin sterke preferanse for mennesker fremfor dyr, men de er fortsatt tiltrukket av mennesker. I denne studien fant man at Orco ikke ser ut til å være nødvendig for å skille mellom svært og lite attraktive *individer*, selv om IR-reseptorene (som Ir8a) ser ut til å spille en større rolle for den generelle tiltrekningen til mennesker.

## Mer lukt, mer tiltrekning

For å ytterligere teste teorien om at mengden karboksylsyrer spiller en rolle, utførte forskerne et smart eksperiment. De tok hudluktprøver (samlet på nylonstrømper) fra en person som var ekstremt attraktiv for mygg. Deretter fortynnet de disse prøvene gradvis før de lot myggen velge mellom den fortynnede lukten og lukten fra en lite attraktiv person.

Resultatet? Selv når luktprøven fra "myggmagneten" ble betydelig redusert i størrelse (og dermed i konsentrasjon av luktstoffer), foretrakk myggen den fortsatt. Først når prøven fra den svært attraktive personen var redusert til en åttendedels eller til og med en trettitoendedels størrelse sammenlignet med prøven fra den lite attraktive personen, klarte ikke myggen lenger å skille mellom dem. Dette styrker ideen om at de som er mest utsatt for myggstikk, rett og slett har høyere nivåer av de tiltrekkende stoffene på huden.

## Hva betyr dette for deg?

Selv om det kan være frustrerende å vite at du kanskje er genetisk disponert for å være en myggmagnet, gir denne forskningen viktig innsikt. For det første bekrefter den det mange har følt på kroppen: at mygg virkelig har favoritter, og at dette er en stabil egenskap.

Viktigere er det at en dypere forståelse av hvilke kjemiske stoffer som tiltrekker mygg, og hvordan myggens luktesans fungerer, kan bane vei for utviklingen av nye og mer effektive myggmidler. Kanskje kan fremtidens myggspray målrettes mot å nøytralisere eller maskere nettopp disse karboksylsyrene, eller forstyrre myggens evne til å oppdage dem.

Foreløpig er det lite du kan gjøre for å endre din naturlige produksjon av karboksylsyrer. Men kunnskapen om at det er din unike hudkjemi som er synderen, kan i det minste gi en vitenskapelig forklaring neste gang du er den eneste som blir bombardert av mygg på grillfesten. Og hvem vet, kanskje er du bare ekstra deilig – i hvert fall for myggen.

**Kilde:**
*   [Differential mosquito attraction to humans is associated with skin-derived carboxylic acid levels (PMC10069481)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10069481/)
*   [Variability in human attractiveness to mosquitoes (PMC8906108)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8906108/)
*   [Skin microbiome alters attractiveness to Anopheles mosquitoes (PMC9004177)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9004177/)
*   [Host-specific cues cause differential attractiveness of Kenyan men to the African malaria vector Anopheles gambiae (PMC149388)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC149388/)
*   [What Are Mosquitoes Attracted To? (The Scientist)](https://www.the-scientist.com/why-do-mosquitoes-bite-some-people-more-than-others-71475)

Forskere har avslørt at personer som tiltrekker seg mye mygg produserer mer karboksylsyrer på huden. Les hvorfor du alltid blir bitt!

Basert på 5 webkilder

Derfor blir du alltid bitt: Forskere avslører myggens hemmelige preferanse

**Over 20 prosent vektnedgang og betydelig smalere midje – et nytt medikament utkonkurrerer nå en av de mest kjente slankesprøytene. Forskere har sammenlignet de to gigantene i en ny, omfattende studie, og resultatene kan endre hvordan vi behandler fedme. For de som kjemper en hard kamp mot kiloene, kan dette være et etterlengtet gjennombrudd.**

## Fedmekampen: Nytt håp i sikte?

Fedme er en global helseutfordring som øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, inkludert hjertesykdom, diabetes type 2 og visse kreftformer. Mange sliter med å oppnå varig vekttap kun med livsstilsendringer, og behovet for effektive medisinske behandlinger er stort. De siste årene har en ny generasjon medikamenter, såkalte GLP-1-analoger, revolusjonert fedmebehandlingen. Nå viser en fersk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet _New England Journal of Medicine_, at et medikament med en dobbeltvirkende mekanisme kan være enda mer potent.

## Duellen: Tirzepatid mot semaglutid

Forskere satte i gang en omfattende studie, kalt SURMOUNT-5, for å direkte sammenligne effekten av to kraftfulle virkestoffer: tirzepatid og semaglutid. Semaglutid er virkestoffet i kjente medikamenter som Ozempic og Wegovy, mens tirzepatid selges under merkenavn som Mounjaro og Zepbound.

I studien deltok 751 voksne med fedme (gjennomsnittlig kroppsmasseindeks, BMI, på 39.4) som ikke hadde diabetes type 2. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til å motta ukentlige injeksjoner med enten tirzepatid (10 mg eller 15 mg, avhengig av toleranse) eller semaglutid (1.7 mg eller 2.4 mg, avhengig av toleranse) over en periode på 72 uker. Gjennomsnittsalderen var rundt 45 år, og de fleste hadde levd med fedme i omtrent 16 år.

## Resultatene som ryster: Tirzepatid tar en klar seier

Resultatene fra studien er slående. Deltakerne som fikk tirzepatid oppnådde en gjennomsnittlig vektreduksjon på hele 20,2 prosent av kroppsvekten etter 72 uker. Til sammenligning gikk de som fikk semaglutid ned gjennomsnittlig 13,7 prosent. Det betyr at tirzepatid ga nesten 50 prosent større vektnedgang.

For en person som veide 113 kg ved studiestart (gjennomsnittsvekten for deltakerne), tilsvarer dette et vekttap på nesten 23 kg med tirzepatid, mot cirka 15,5 kg med semaglutid.

Ikke nok med det, tirzepatid viste seg også overlegen når det gjelder reduksjon i midjeomkrets. Tirzepatid-gruppen krympet midjen med gjennomsnittlig 18,4 cm, mens semaglutid-gruppen oppnådde en reduksjon på 13,0 cm. En mindre midje er ikke bare et kosmetisk pluss; det er sterkt knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Forskning har vist at hver 5 cm økning i midjeomkrets kan øke dødelighetsrisikoen med 7-9 prosent.

Studien viste også at en betydelig større andel av tirzepatid-brukerne nådde ambisiøse vektmål:
*   **Minst 10 % vekttap:** 81,6 % med tirzepatid mot 60,5 % med semaglutid.
*   **Minst 15 % vekttap:** 64,6 % med tirzepatid mot 40,1 % med semaglutid.
*   **Minst 20 % vekttap:** 48,4 % med tirzepatid mot 27,3 % med semaglutid.
*   **Minst 25 % vekttap:** Hele 31,6 % med tirzepatid mot 16,1 % med semaglutid.

Nesten én av fem i tirzepatid-gruppen (19,7 %) oppnådde til og med et vekttap på 30 prosent eller mer, sammenlignet med bare 6,9 % i semaglutid-gruppen.

## Hemmeligheten bak super-effekten: To angrepsvinkler

Hva er det som gjør tirzepatid så effektivt? Svaret ligger trolig i medikamentets unike virkningsmekanisme. Mens semaglutid etterligner ett enkelt tarmhormon, GLP-1 (glukagonlignende peptid-1), er tirzepatid en såkalt dobbeltagonist. Det betyr at det aktiverer reseptorer for både GLP-1 og et annet tarmhormon, GIP (glukoseavhengig insulinotropisk polypeptid).

Disse hormonene spiller en viktig rolle i å regulere appetitt, matinntak og stoffskifte. Ved å påvirke begge disse systemene samtidig, ser tirzepatid ut til å gi en kraftigere effekt på vektreduksjon enn medikamenter som kun retter seg mot GLP-1. Som Dr. Louis J. Aronne, en av hovedforfatterne bak studien, forklarer: "Denne dobbeltagonist-aktiviteten til tirzepatid kan bidra til den større vektreduksjonen observert med tirzepatid sammenlignet med semaglutid."

## Mer enn bare kilo: Andre helsegevinster på kjøpet

Vekttap handler om mer enn bare tallet på badevekten. Studien viste at begge medikamentene førte til forbedringer i flere kardiometabolske risikofaktorer, som blodtrykk, blodsukkerregulering (selv hos de uten diabetes) og blodfettnivåer. Ikke overraskende var disse forbedringene større hos de som oppnådde størst vektnedgang.

For eksempel så man at deltakere som gikk ned minst 20 prosent i vekt, hadde en gjennomsnittlig reduksjon i systolisk blodtrykk på mellom 9,1 og 17,5 mmHg. Dette er klinisk relevant, da selv en reduksjon på 2-5 mmHg kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Slike forbedringer kan også ha stor betydning for livskvaliteten, spesielt gjennom økt fysisk funksjonsevne. For mange kan det bety enklere håndtering av hverdagsaktiviteter og økt deltakelse i sosialt liv. For de som sliter med fedmerelaterte plager, kan et slikt vekttap være livsforvandlende, og muligens redusere behovet for andre medisiner. Det er viktig å merke seg at selv om disse medikamentene gir imponerende resultater, er det fortsatt viktig å fokusere på en sunn livsstil. For eksempel kan [et proteinrikt kosthold bidra til metthetsfølelse og bevaring av muskelmasse under vektnedgang](mer-protein-mindre-fett-slik-transformerer-du-kroppen-og-holder-vekten).

## Hva med bivirkningene? Dette må du vite

Som med de fleste effektive medisiner, kommer også tirzepatid og semaglutid med potensielle bivirkninger. De vanligste rapporterte bivirkningene i begge gruppene var knyttet til mage og tarm, som kvalme, forstoppelse, diaré og oppkast. Forskerne understreker at disse plagene stort sett var milde til moderate i alvorlighetsgrad og forekom hyppigst i perioden da dosen ble trappet opp.

Interessant nok var det litt færre i tirzepatid-gruppen som avsluttet behandlingen på grunn av gastrointestinale bivirkninger (2,7 %) sammenlignet med semaglutid-gruppen (5,6 %). Reaksjoner på injeksjonsstedet var vanligere med tirzepatid (8,6 % mot 0,3 %), men ingen av disse ble rapportert som alvorlige eller førte til at behandlingen ble stoppet.

## Hvem passer medisinene for?

Det er viktig å understreke at disse medikamentene er reseptbelagte og skal brukes under veiledning av lege. De er primært ment for personer med fedme (BMI over 30) eller betydelig overvekt (BMI over 27) med minst én vektrelatert tilleggssykdom. Legen vil vurdere om slik behandling er egnet basert på individuell helsetilstand, potensielle fordeler og risikoer.

En interessant observasjon i studien var at menn i gjennomsnitt oppnådde rundt 6 prosent mindre vektreduksjon enn kvinner, for begge medikamentene. Dette kan delvis forklare hvorfor den totale gjennomsnittlige vektreduksjonen i denne studien var litt lavere enn i enkelte tidligere studier med færre mannlige deltakere.

## Fremtidens fedmebehandling: Et skritt nærmere målet

Resultatene fra SURMOUNT-5-studien er et viktig bidrag til forståelsen av hvordan vi best kan behandle fedme. De viser at tirzepatid representerer et svært potent verktøy som kan hjelpe mange med å oppnå betydelig og klinisk relevant vektnedgang, samt forbedre en rekke helseindikatorer. Dette kan åpne for en mer målrettet behandling av fedme, hvor man i større grad kan sikte mot vekttapsmål som tidligere var vanskelig å oppnå for mange.

Det er verdt å merke seg at studien var "åpen", noe som betyr at både deltakere og forskere visste hvilket medikament som ble gitt. Dette er en potensiell begrensning, selv om resultatene er i tråd med tidligere blindede studier. Forskningen på dette feltet fortsetter, og det pågår blant annet studier som ser på langtidseffekter og kardiovaskulære utfall med tirzepatid (SURMOUNT-MMO).

For de som har kjempet mot [kroppens naturlige sparebluss under slanking](kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektapet-ditt), kan medikamenter som tirzepatid tilby ny hjelp til å bryte syklusen og oppnå varige resultater. Men husk, veien til bedre helse involverer ofte flere elementer, og selv om medikamenter kan være et kraftig verktøy, er en helhetlig tilnærming med fokus på kosthold og aktivitet, som for eksempel [regelmessig gåing eller løping](gaaing-eller-loeping-ny-studie-avslører-den-overraskende-vinneren-for-ve), fortsatt sentralt.

**Referanse:**
*   Aronne, L. J., Horn, D. B., le Roux, C. W., Ho, W., Falcon, B. L., Gomez Valderas, E., Das, S., Lee, C. J., Glass, L. C., Senyucel, C., & Dunn, J. P. (2025). Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity. _New England Journal of Medicine_. DOI: [10.1056/NEJMoa2416394](https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMoa2416394)
*   SciTechDaily: Better Than Ozempic: Scientists Reveal Most Effective Weight Loss Drug. [https://scitechdaily.com/better-than-ozempic-scientists-reveal-most-effective-weight-loss-drug/](https://scitechdaily.com/better-than-ozempic-scientists-reveal-most-effective-weight-loss-drug/)

Ny studie: Tirzepatid gir over 20% vekttap og slår semaglutid (Ozempic/Wegovy) i kampen mot fedme. Les om effekter, bivirkninger og hva det betyr for deg.

Vekttap: Ett medikament gir over 20 prosent vektreduksjon – slår konkurrenten

**Har du noen gang lurt på hva som egentlig styrer kroppens fettlagring? Forskere har nå avdekket en fascinerende mekanisme dypt inne i cellene våre som ser ut til å fungere som en hovedbryter for fettceller. Oppdagelsen av proteinet MTCH2s rolle kan revolusjonere vår forståelse av hvordan kroppen håndterer energi og lagrer fett – og kanskje bane vei for helt nye strategier i kampen mot overvekt.**

## Kroppens egen fettbrems avslørt?

Tenk deg en bryter inne i cellene dine som bestemmer om fett skal lagres eller forbrennes i høyt tempo. Forskere har nå identifisert en nøkkelspiller i dette komplekse maskineriet: et protein kalt MTCH2 (mitokondrielt bærerhomolog 2). Denne studien, publisert i *EMBO Journal*, dykker dypt ned i hvordan MTCH2 påvirker cellenes energifabrikker – mitokondriene – og dermed hvordan kroppen danner fettceller, en prosess kjent som adipogenese.

Det viser seg at MTCH2 ikke bare er en tilfeldig komponent. Proteinet er involvert i en rekke livsviktige prosesser, fra cellens programmerte død (apoptose) til hvordan mitokondriene, cellenes kraftverk, oppfører seg og hvordan hele kroppen bruker energi. Tidligere studier har til og med vist at mus som mangler MTCH2 i musklene, er beskyttet mot fedme selv på en fettrik diett, nettopp fordi kroppen deres øker energiforbruket.

## Når bremsen svikter: Cellene i høygir

Hva skjer så når denne «fettbremsen» MTCH2 fjernes eller slutter å fungere? Forskerne brukte avanserte metoder for å studere celler uten MTCH2, og funnene er slående. Uten MTCH2 går cellene nærmest i høygir. De roper etter mer energi (ATP, cellens drivstoff), og det skapes et såkalt oksidativt miljø. Dette betyr at cellene endrer måten de bruker næringsstoffer på – fett, aminosyrer og karbohydrater forbrennes i et høyere tempo.

Forestill deg en motor som plutselig må jobbe mye hardere. Den vil trenge mer drivstoff og vil produsere mer «eksos». I cellene uten MTCH2 ser man nettopp dette: et økt energibehov og et skifte i den kjemiske balansen. Dette fører til at cellene tærer på reservene sine, og nivåene av mange viktige molekyler synker.

## Fettlagrene endres dramatisk

En av de mest interessante konsekvensene av MTCH2-mangel er hvordan cellene håndterer fett. Studien avslører en strategisk tilpasning:
*   **Mindre fett i cellemembranene:** Cellene reduserer mengden fett som brukes til å bygge og vedlikeholde sine egne vegger (cellemembraner). Dette kan være en måte å frigjøre ressurser på når energibehovet er skyhøyt.
*   **Mer fett på lager:** Samtidig øker mengden lagringsfett, som triglyserider. Dette kan virke motstridende, men cellene ser ut til å omprioritere fettet for å ha rask tilgang til energi, heller enn å bruke det til langsiktig oppbygging.

Disse endringene i fettlagrene er ikke tilfeldige. De er en del av cellenes desperate forsøk på å takle det økte energibehovet og det stressende oksidative miljøet som oppstår når MTCH2 er borte. Det er en overlevelsesmekanisme som har store konsekvenser, spesielt for dannelsen av nye fettceller. Forståelsen av hvordan kroppen dynamisk justerer fettlagring og -forbrenning er sentral, og kan relateres til hvordan ulike tilnærminger, som [periodisk faste og HIIT-trening, kan påvirke kroppssammensetningen](/mindre-fett-mer-sprett-slik-kan-periodisk-faste-og-hiit-forvandle-tren).

## Stoppsignal for nye fettceller

Her kommer kanskje det mest oppsiktsvekkende funnet: Mangel på MTCH2 setter en effektiv stopper for dannelsen av modne fettceller. Fettceller dannes fra forløpere kalt preadipocytter. Denne omdannelsen til modne, fettfylte celler er en ekstremt energikrevende prosess som også krever et miljø som støtter oppbygging (anabolisme).

Men i celler uten MTCH2 skjer det motsatte. Det økte energiforbruket og det oksidative miljøet skaper en katabolsk tilstand – en tilstand der cellene bryter ned mer enn de bygger opp. Dette ugjestmilde miljøet gjør det umulig for preadipocyttene å gjennomføre den krevende reisen til å bli modne fettceller. De får rett og slett ikke det «drivstoffet» og de «byggesteinene» de trenger.

Forskerne observerte dette tydelig i laboratorieforsøk med preadipocytter fra mus (NIH3T3L1-celler, en standardmodell for å studere fettcelledannelse). Mens normale celler utviklet seg til modne fettceller fulle av fett, klarte cellene uten MTCH2 knapt å starte prosessen.

## Mitokondriene: Cellens kraftverk i sentrum

Alt ser ut til å kretse rundt mitokondriene. Når MTCH2 mangler, øker mitokondrienes oksidative funksjon – de jobber hardere for å produsere energi. Dette forklarer det økte energibehovet og hvorfor cellene begynner å forbrenne alle tilgjengelige næringskilder.

Denne studien viser at MTCH2 normalt fungerer som en slags regulator som begrenser mitokondrienes aktivitet og energiforbruk, og dermed skaper et miljø som er gunstig for oppbyggende prosesser som fettlagring. Uten denne regulatoren løper systemet løpsk, og cellene klarer ikke å bygge opp fettlagre på samme måte. Dette gir ny innsikt i hvordan kroppens [metabolske tilpasninger kan påvirke energibalanse og vekt](/kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektnedgang).

## Hva betyr dette for deg?

Selv om denne forskningen er utført på cellenivå, gir den dyptgripende innsikt i de grunnleggende mekanismene som styrer fettlagring og energibalanse i kroppen. Funnene understreker hvor komplekst samspillet mellom ulike proteiner, cellens energiproduksjon og fettmetabolisme er.

*   **En ny brikke i fedmepuslespillet:** Oppdagelsen av MTCH2s rolle som en bremsekloss for fettcelledannelse kan være en viktig brikke for å forstå hvorfor noen lettere legger på seg enn andre, og hvordan kroppen regulerer fettmassen.
*   **Mitokondrienes nøkkelrolle:** Studien bekrefter nok en gang mitokondrienes sentrale rolle, ikke bare for energiproduksjon, men også som aktive deltakere i å styre cellens skjebne og funksjon.
*   **Potensial for fremtiden:** Selv om veien er lang, kan en dypere forståelse av MTCH2 og lignende mekanismer på sikt føre til utvikling av nye behandlingsformer mot fedme og relaterte metabolske sykdommer. Kanskje kan man en dag utvikle medisiner som målrettet påvirker denne «fettbryteren».

Det er viktig å huske at dette er grunnforskning. Resultatene betyr ikke at det finnes en mirakelkur mot overvekt rundt neste sving. Men de gir forskerne nye veier å utforske og bygger et solid fundament for fremtidig kunnskap. Forståelsen av slike cellulære mekanismer er avgjørende, og kan også ses i sammenheng med hvordan ulike næringsstoffer, som for eksempel [protein, spiller en nøkkelrolle i vektkontroll og metabolsk helse](/proteinets-nøkkelrolle-i-vektkontroll-fra-økt-metthetsfølelse-til-forb).

## Fremtidens våpen mot fedme?

Forskerne konkluderer med at MTCH2 er kritisk for å regulere mitokondrienes funksjon og cellenes energibehov, og dermed spiller en avgjørende rolle i dannelsen av fettceller. Tap av MTCH2 fører til et energikrevende, nedbrytende og oksidativt miljø i cellen som rett og slett ikke klarer å støtte den anabole prosessen det er å bygge og lagre fett.

Dette åpner for spennende spørsmål: Kan man manipulere MTCH2-aktiviteten for å kontrollere fettlagring? Kan dette være en vei mot nye behandlinger for fedme, en tilstand som er et økende globalt helseproblem? Svarene ligger i fremtidig forskning, men denne studien har utvilsomt tent en ny gnist i jakten på kroppens hemmeligheter.

**Kilde:**
*   [MTCH2 controls energy demand and expenditure to fuel anabolism during adipogenesis](https://www.embopress.org/doi/full/10.1038/s44318-024-00335-7)

Forskere har oppdaget at proteinet MTCH2 fungerer som en brems for fettceller. Uten MTCH2 øker energiforbruket og fettcelledannelse stoppes.

Dette stopper fettcellene: Forskere fant kroppens hemmelighet

**Du tror kanskje at partnerens nye treningsiver bare er positivt? Tenk om igjen. Ny innsikt avslører at når den ene parten pumper jern og endrer kroppen, kan det skape uventede gnisninger og dype konflikter i parforholdet. Her er de fem skjulte årsakene som kan true kjærligheten.**

Mange ser på trening som en udelt positiv aktivitet, en vei til bedre helse og økt velvære. Men hva skjer når den ene i et parforhold plutselig blir hekta på muskelbygging, endrer kostholdet og kroppen forvandles? Innsikt fra en kvalitativ studie, som har analysert anonyme innlegg på nettforumet Reddit, dykker ned i de ofte uuttalte spenningene som kan oppstå. Det viser seg at partnerens engasjement i muskelstyrkende fysisk aktivitet (MSPA) – alt fra vekttrening på treningssenter til kroppsvektøvelser hjemme – kan være en kime til både frustrasjon og usikkerhet i langvarige, heterofile forhold. Studien, publisert i *The Family Journal*, belyser hvordan romantiske forhold både kan fremme og hemme sunn atferd.

## Krangel om treningsregimet: Når vektene blir viktigere enn kos

Den første skjulte årsaken til konflikt er ren og skjær uenighet om *hvordan* treningen utføres. Det handler ikke alltid om *at* partneren trener, men *måten* det gjøres på. Kanskje oppleves treningsprogrammet som overdrevent risikabelt, for rigid, eller at dietten og kosttilskuddene som følger med virker ekstreme.

I studien forteller deltakere om frustrasjon knyttet til dette. En mann beskriver hvordan kjæresten, som nylig har begynt å trene med ham, insisterer på å planlegge felles treningsøkter som kun består av kardio – stikk i strid med hans egne mål om muskelvekst. Han opplever at hun misforstår hans ønske om å følge sitt eget program som et tegn på at han ikke vil trene med henne.

En annen kvinne uttrykker bekymring for kjærestens nye interesse for kampsport som MMA, og frykter skader. Hun foretrekker at han holder seg til «tryggere» vekttrening. Noen er også uenige i partnerens kostholdsplaner, spesielt hvis de oppleves som ekstreme eller ernæringsmessig mangelfulle, som en kvinne som nektet å lage separate måltider basert på kjærestens treners «gale muskeldiett».

## Balansekunst på bristepunktet: «Du elsker treningsstudioet mer enn meg!»

Den andre kilden til gnisninger oppstår når treningen ser ut til å sluke all partnerens tid og energi, og går på bekostning av forholdet og felles ansvar. Mange føler seg nedprioritert og savner kvalitetstid.

En kvinne forteller at partneren bruker opptil to timer eller mer daglig på intensiv styrke- og kondisjonstrening. Selv om hun beundrer dedikasjonen, opplever hun at treningen konsekvent prioriteres over alt annet, inkludert forholdet. En annen beskriver hvordan hun savner parets faste morgenkaffe-ritual etter at partneren begynte å trene 15 timer i uken: «Nå tilbringer vi kanskje en time sammen om kvelden.» Følelsen av å bli neglisjert og komme i andre rekke kan tære hardt på forholdet.

## Helsealarmen går: Fra bekymring til bitterhet

Ironisk nok kan også bekymring for partnerens helse bli en kilde til konflikt. Dette kan dreie seg om en partner som *ikke* trener og lever usunt, eller en partner som trener på en måte som oppleves som skadelig.

En kvinne er fortvilet over ektemannens usunne livsstil til tross for at han bygger muskler. Han spiser store mengder kalorier ute, fester hardt og unngår kondisjonstrening. Dårlige resultater på helsesjekken ser ikke ut til å plage ham. Hun frykter for fremtiden deres: «Jeg vil ikke miste ham på grunn av hans likegyldighet.»

En mann bekymrer seg for konas totale mangel på fysisk aktivitet og hvordan det vil påvirke dem når de blir eldre: «Jeg vil ikke være sykepleier for noen på 50-tallet fordi de nektet å ta vare på seg selv.» Frustrasjonen over partnerens manglende vilje til å ta vare på egen helse, eller en usunn tilnærming til trening, kan skape en kløft i forholdet.

## Speil, speil på veggen der: Når partnerens nye kropp skaper panikk

Når den ene partneren gjennomgår en betydelig fysisk forvandling, kan det utløse usikkerhet og sjalusi hos den andre. Dette er den fjerde skjulte årsaken. Den som ikke trener, eller ikke oppnår like raske resultater, kan begynne å føle seg utilstrekkelig.

En kvinne forteller at hun sliter med å glede seg over partnerens vekttap og økte fitness fordi hun selv ikke har oppnådd lignende resultater. Hun frykter at han ikke lenger vil finne henne attraktiv. «Han har nesten samme vekt som meg nå, og det får meg til å føle meg dårlig over min manglende fremgang,» deler hun.

I et annet tilfelle blir en kvinne mistenksom og opprørt når ektemannen plutselig gjenopptar sin interesse for trening og å bli «super-ripped». Hun tolker det som et tegn på at han er på utkikk etter andre, og hennes usikkerhet begynner å ødelegge forholdet. Slike følelser kan være vanskelige å snakke om, men kan ulme under overflaten og skade intimiteten. For noen kan dette også påvirke sexlivet, et tema som for mange par allerede kan være komplisert. Er sexlivet i langvarige forhold dømt til å dale? Slike endringer kan i hvert fall sette det på prøve.

## Idealenes tyranni: «Du er for tynn!» «Du er for muskuløs!»

Den femte og kanskje mest komplekse årsaken er misnøye med partnerens kropp, ofte basert på kjønnede skjønnhetsidealer. Studien viser tydelig hvordan forventninger til menns og kvinners kropper kan skape trøbbel.

*   **Forventninger til menn:** Menn forventes ofte å være muskuløse og sterke. Kvinnelige partnere kan uttrykke skuffelse hvis mannen er «tynn» eller uinteressert i å bygge muskler. En kvinne bekymrer seg for at kjærestens løping vil gjøre ham «enda tynnere og mindre muskuløs», og tviler på om hun vil være like tiltrukket av ham da. En mann føler press fra kjæresten om å trene styrke for å kunne «beskytte henne», et tradisjonelt maskulint ideal han selv ikke prioriterer.

*   **Forventninger til kvinner:** Kvinner forventes ofte å være slanke og «tonede», men ikke *for* muskuløse. En kvinne forteller hvordan kjæresten kritiserer henne for å være «feit» og gir råd om hvordan hun bør trene for å få en «slankere» kropp, for eksempel unngå knebøy fordi hun har «muskuløse lår». En annen kvinne, som tidligere var i toppform, opplever at kjæresten kommenterer at hun har blitt «mykere» og oppfordrer henne til å nå sin «normale vekt» igjen, uten å anerkjenne at den ekstreme formen var uholdbar i lengden.
    Når kvinner bygger synlige muskler, kan reaksjonene være sterke. En kvinne beskriver hvordan kjæresten synes hennes «frastøtende armmuskler» er «sykelig» og at sexlivet deres har dødd ut. En annen forteller at kjæresten synes kroppen hennes har blitt «hard som en manns» og at det frastøter ham. Han ønsker seg tilbake til hennes tidligere «tynne og myke» kropp. Dette viser hvordan [styrketrening ikke alltid er «mer er bedre»](styrketrening-derfor-er-mer-ikke-alltid-bedre-for-muskelvekst) i partnerens øyne, spesielt når det utfordrer tradisjonelle femininitetsidealer.

## Dynamikken under overflaten: Mer enn bare muskler

Disse fem temaene viser at partnerens treningsvaner kan stikke dypere enn som så. Det handler ofte om underliggende forventninger, usikkerhet, og hvordan paret kommuniserer – eller unnlater å kommunisere. Forskerne bak studien peker på fenomenet «sosial kontroll», der partnere forsøker å påvirke hverandres helseatferd. Dette kan skje åpent, gjennom direkte oppfordringer eller kritikk, eller mer subtilt gjennom etablering av normer i forholdet.

Kjønnsroller og kulturelle forventninger til kropp og utseende spiller en stor rolle i hvordan partnerens trening oppfattes og kommenteres. Det er tydelig at et parforhold kan være en arena der slike normer enten forsterkes eller utfordres, og dette kan skape betydelig spenning.

## Hva betyr dette for deg og ditt forhold?

Selv om funnene kan virke nedslående, er poenget ikke å fraråde trening. Muskelstyrkende aktivitet har mange helsefordeler. Utfordringen ligger i å navigere hvordan en partners endrede vaner og kropp påvirker forholdet. Her er noen nøkkelpunkter å reflektere over:

*   **Åpen dialog er alfa og omega:** Snakk sammen! Del bekymringer, usikkerhet og forventninger på en ærlig og respektfull måte. Hva betyr treningen for hver av dere? Hvordan påvirker det felles tid og intimitet?
*   **Anerkjenn følelser:** Hvis partnerens nye treningsfokus gjør deg usikker eller sjalu, er det viktig å anerkjenne disse følelsene. Det samme gjelder hvis du er den som trener – prøv å forstå partnerens perspektiv.
*   **Forhandle om balanse:** Finn en balanse mellom individuelle mål og parets behov. Kanskje kan dere finne aktiviteter dere kan gjøre sammen, eller sette av tid til hverandre som ikke involverer trening.
*   **Utfordre idealer:** Vær bevisst på hvordan samfunnsskapte kroppsidealer påvirker deres syn på hverandre. Er forventningene realistiske og sunne for forholdet?
*   **Søk støtte om nødvendig:** Hvis konfliktene blir for store, kan det være nyttig å snakke med en nøytral tredjepart, som en parterapeut.

Studien understreker at det er viktig å forstå de underliggende bekymringene og dynamikkene som påvirker partneres forhold til hverandres fysiske aktivitet.

## Et vindu, ikke hele bildet

Det er verdt å merke seg at denne studien er basert på innlegg fra ett nettforum (Reddit), og de fleste deltakerne ser ut til å være unge voksne i heterofile forhold. Funnene gir et verdifullt innblikk i disse gruppenes opplevelser, men kan ikke uten videre generaliseres til alle par. Studien fokuserer også på problematiske aspekter, og gir mindre informasjon om de positive sidene ved felles trening eller støtte.

## Konklusjon: Trening, kjærlighet og ærlighet

Trening og en sunn livsstil er utvilsomt viktig. Men når en partner begir seg ut på en reise med muskelstyrkende fysisk aktivitet, kan det altså avdekke uventede utfordringer i parforholdet. De «skjulte grunnene» handler ofte om mer enn bare antall kilo løftet eller timer på treningssenteret; de berører kjernen av forholdet – kommunikasjon, usikkerhet, forventninger og balanse. Ved å være bevisst på disse potensielle fallgruvene og prioritere åpen og ærlig dialog, kan par bedre navigere i et landskap der personlig utvikling og felleskap skal trives side om side.

**Kilde:**
*   Karakehayova, M., Smoliak, O., & Milhausen, R. (2022). Romantic Partner Engagement in Muscle-Strengthening Physical Activity: A Qualitative Study. *The Family Journal*, 31(1), 108-120. [https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/10664807221104120](https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/10664807221104120)
*   [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090513803000643](https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090513803000643)
*   [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/02654075211012086](https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/02654075211012086)
*   [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5963213/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5963213/)

Ny innsikt avslører 5 skjulte måter partnerens styrketrening kan skape konflikt, usikkerhet og misnøye i parforholdet. Les hvordan du unngår fallgruvene.

Basert på 4 webkilder

Du vil ikke tro hva trening gjør med parforholdet: Nå avsløres de 5 skjulte grunnene

**Du svetter og sliter på tredemølla, uke etter uke, men nåla på badevekta rikker seg knapt. Kjenner du deg igjen? Frustrerende, ikke sant? Nyere forskning kaster lys over hvorfor treningsøktene alene ofte ikke gir den vektnedgangen du håper på, og avslører hva som *faktisk* må til for å se resultater.**

## Treningens udiskutable helsegevinster

La det være krystallklart: Fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre for kroppen din. Regelmessig trening styrker hjertet, forbedrer insulinfølsomheten (viktig for å regulere blodsukkeret), senker blodtrykket og kan til og med løfte humøret. Anbefalinger fra American Diabetes Association og American Association of Clinical Endocrinologists er tydelige på at trening bør være en integrert del av livsstilsendringer, spesielt for personer med diabetes og overvekt.

Men når det kommer til å *kun* bruke trening som et verktøy for å gå ned i vekt, viser forskningen et mer nyansert bilde. Mange studier peker i retning av at effekten av trening alene på selve vektnåla ofte er overraskende liten.

## Sjokkerende mye trening må til – hvis du dropper dietten

Tenk deg at du følger de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet for god helse, typisk rundt 150 minutter med moderat intensitet i uka. Holder det for å rase ned i vekt? Sannsynligvis ikke, ifølge vitenskapen.

Flere studier har vist at for å oppnå klinisk signifikant vektnedgang *kun* ved hjelp av trening, må du opp i et betydelig høyere volum.
En studie publisert i *Annals of Internal Medicine* av Ross og kolleger viste at overvektige menn som trente bort 700 kalorier daglig (rundt 60 minutter med intensiv trening), gikk ned omtrent 7,5 kg på tre måneder – sammenlignbart med gruppen som kun endret kostholdet.
Forskere bak Midwest Exercise Trial 2 fant at deltakere som trente tilsvarende et kaloriforbruk på 400 eller 600 kalorier fem dager i uken, oppnådde en vektnedgang på henholdsvis 3,9 kg og 5,2 kg over 10 måneder. Igjen, dette er mer trening enn de fleste legger inn. En annen studie av Weiss og kolleger viste 7% vektnedgang over 16-17 uker med trening alene, men da trente deltakerne i gjennomsnitt hele 7,4 timer per uke!

Konklusjonen fra blant annet American College of Sports Medicine er at det kan kreves opptil 60 minutter med moderat til intens trening *daglig* hvis man skal stole på trening alene for vektnedgang.

## Kostholdet: Din viktigste allierte for vektnedgang

Så hva er løsningen hvis du vil ned i vekt? Svaret ligger ofte i en kombinasjon. Forskningen er tydelig: Trening sammen med kostholdsbegrensninger gir de beste resultatene for vektreduksjon.

En interessant studie ledet av Leanne Redman, publisert i *Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism*, sammenlignet effekten av et 25% energiunderskudd oppnådd enten kun gjennom diett (kalorirestriksjon, CR) eller gjennom en kombinasjon av diett og trening (CR+EX) over seks måneder. Resultatene? Begge gruppene mistet omtrent 10% av kroppsvekten og rundt 24% av fettmassen. Det var ingen signifikant forskjell i vekttap eller fetttap mellom gruppene så lenge det totale kaloriunderskuddet var det samme. Dette understreker at selve kaloriunderskuddet er nøkkelen for vekttap. Det CR+EX-gruppen imidlertid oppnådde, var en større forbedring i aerob kapasitet – en viktig helsegevinst i seg selv.

Data fra National Weight Control Registry (NWCR) i USA, som følger tusenvis av mennesker som har lykkes med betydelig vekttap og vedlikehold, viser at 94% av deltakerne inkluderte trening i sitt program. Men, og dette er viktig, de rapporterte også om betydelig kostholdskontroll. Kun 1% rapporterte at de brukte trening alene for å gå ned i vekt.

## Kroppens listige mottrekk: Derfor står vekta stille

Hvorfor er det så vanskelig å trene seg slank uten å justere matinntaket? En viktig årsak er kroppens innebygde overlevelsesmekanismer. Når du øker energiforbruket gjennom trening, kan kroppen kompensere på flere måter:
*   **Du spiser mer:** Ubevisst eller bevisst kan du øke kaloriinntaket for å "belønne" deg selv etter en treningsøkt, eller fordi kroppen signaliserer økt sult. Noen studier antyder at dette kompenserende matinntaket kan viske ut mye av kaloriunderskuddet fra treningen.
*   **Du beveger deg mindre ellers:** Kroppen kan redusere annen aktivitet utenom treningen (såkalt non-exercise activity thermogenesis, NEAT) for å spare energi. Kanskje du tar heisen oftere eller synker dypere ned i sofaen etter jobb. Dette fenomenet er en del av det som kalles [kroppens sparebluss, der metabolsk tilpasning kan bremse vekttapet ditt](slug:kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vekttapet-dit).
*   **Individuelle forskjeller:** Noen mennesker ser ut til å være "respondere" som får god effekt av trening på vekten, mens andre er "non-respondere". Dette kan skyldes genetikk, hormonelle responser og hvordan appetitten reguleres.

Forskere som Blundell og Caudwell har pekt på denne betydelige individuelle variasjonen, noe som gjør det vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan én person vil reagere på et treningsprogram for vekttap.

## Aerob trening vs. styrketrening: Hva er best for fettforbrenning?

Spiller det noen rolle hvilken type trening du velger? En studie av Willis og kolleger sammenlignet aerob trening, styrketrening og en kombinasjon av begge. Etter åtte måneder viste resultatene at gruppen som kun trente aerobt hadde en mer signifikant reduksjon i vekt og fettmasse sammenlignet med styrketreningsgruppen. Å legge til styrketrening ga ingen ytterligere fordel for total vektnedgang sammenlignet med aerob trening alene i denne studien, selv om styrketrening har mange andre fordeler, som å bygge muskler.

En annen studie av Jakicic og medarbeidere, som kombinerte ulike treningsintensiteter og -varigheter med et kalori- og fettbegrenset kosthold, fant en tendens til at mer intens og langvarig trening ga noe større vekttap etter 12 måneder, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant.

Poenget er ofte at det totale energiforbruket over tid er viktigere enn spesifikk treningsform når målet primært er vektnedgang. For en helhetlig tilnærming kan det være lurt å vurdere hvordan [mer protein og mindre fett i kostholdet kan transformere kroppen og hjelpe deg med å holde vekten](slug:mer-protein-mindre-fett-slik-transformerer-du-kroppen-og-holder-vekten).

## Vektvedlikehold: Her er trening din superkraft!

Selv om trening alene kanskje ikke er den magiske kulen for selve vekt*nedgangen*, spiller den en absolutt avgjørende rolle for å *holde vekten nede* etter at du har gått ned. Dette er kanskje treningens viktigste bidrag i vektkampen.
*   Forskning av Schoeller og kolleger antyder at et fysisk aktivitetsnivå som forbrenner rundt 900 kalorier per dag (for en kvinne på ca. 80 kg) kan være viktig for å forhindre vektoppgang.
*   Data fra NWCR viser at 90% av de som lykkes med langvarig vektvedlikehold, trener regelmessig, i gjennomsnitt tilsvarende et forbruk på rundt 380 kalorier daglig, syv dager i uken.
*   En systematisk gjennomgang av Fogelholm og Kukkonen-Harjula konkluderte med at en økning i energiforbruk på 1500-2000 kalorier per uke er assosiert med vektvedlikehold.
*   En langtidsoppfølging fra HUNT-studien i Norge viste at de som opprettholdt aktivitet på over 150 minutter per uke, la på seg betydelig mindre over 33 år enn mindre aktive.

Kort sagt: Har du først gått ned i vekt, er trening din beste venn for å unngå at kiloene sniker seg på igjen.

## Hva betyr dette for deg? Praktiske råd

Så, hvordan skal du bruke denne informasjonen i praksis?
*   **Ikke stol på trening alene for stor vektnedgang:** Vær realistisk. Trening er fantastisk, men for de fleste er det ikke nok i seg selv for å gå ned mange kilo.
*   **Kombiner med kostholdsendringer:** Dette er nøkkelen. Et moderat kaloriunderskudd fra maten, kombinert med regelmessig trening, er den mest effektive og bærekraftige strategien.
*   **Vær bevisst på treningsmengden:** Hvis du *kun* skal bruke trening, må du være forberedt på å trene mye og intensivt, sannsynligvis mer enn de generelle helseanbefalingene.
*   **Fokuser på helsegevinstene og vektvedlikehold:** Selv om vekten ikke raser ned, gir treningen deg utallige helsefordeler. Og når du har nådd målet ditt, er trening alfa og omega for å holde vekten stabil.
*   **Beveg deg mer i hverdagen:** Ikke undervurder effekten av NEAT (non-exercise activity thermogenesis). Ta trappene, gå eller sykle til jobb, lek med barna. All bevegelse teller.

Husk at selv om vekten ikke alltid reflekterer innsatsen din på kort sikt, er hver treningsøkt en investering i din langsiktige helse og velvære. Ikke gi opp treningen, men juster forventningene og strategien din for vektnedgang.

**Kilde:**
*   [Role of Physical Activity for Weight Loss and Weight Maintenance. Cox CE. Diabetes Spectr. 2017 Aug;30(3):157-160.](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5556592/)
*   [Effect of Calorie Restriction with or without Exercise on Body Composition and Fat Distribution. Redman LM, Heilbronn LK, Martin CK, et al. J Clin Endocrinol Metab. 2007 Mar;92(3):865-72.](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2692618/)
*   [https://watermark.silverchair.com/jayedi_2024_oi_241458_1734623884.83999.pdf (Basert på strukturert analyse av innholdet)](https://watermark.silverchair.com/jayedi_2024_oi_241458_1734623884.83999.pdf?token=AQECAHi208BE49Ooan9kkhW_Ercy7Dm3ZL_9Cf3qfKAc485ysgAAAzIwggMuBgkqhkiG9w0BBwagggMfMIIDGwIBADCCAxQGCSqGSIb3DQEHATAeBglghkgBZQMEAS4wEQQMoKNoyNYY8Gnx3rmVAgEQgIIC5ecPx36_uk2734KSbIsTISeHS7DeLBAo1_4Bdl8NvVWheswWBW2RQGYeNudgGtYXeG9fKy90w7J5hDhN-ZWEX8hEfC42P1DGUNDsUR12sEQW5vNU_JBuBvSubhIsQ-yAf08ggtS774dJUM3--V7wo2I4x4kAjA3rVekymBuc09Jinc_Z_R2pDBOep0plUeJIr_Mhne7neeB5eW1fQxmwEmxfWB0kgcKhMQ6slX12aPklR4DwUHDU6SHnXENkoU4yvY4iWUSLr8j-VYxdgBGQjdfAzxxNmj55FmohcohIipWATGzIIQFBMugQEN4vvluY_5qRHsZLJ6s5OM8CpQPGh3C9zEx8ttI2vrfz96wfu3Jz2pS6MxGaQO9zxZuV4Qwm4zgZ7g0dF1h20dG6lRNGejD54PIjWhH65aWuCjgF0O49JdGEx4M1lnxIovlNvPS8rG638Ng4IeRkfwj5gOkhHyOUx7YbFA-A1G4CpdWJpkA5vFPMrxXUSjemzY8_slq75JfZUR7_MltgShhuw9OrTqDDsTFS_epcG39xi1cJ7yyq_AMCtKkZwLAi6aVDHqA0AAnTIgUFR-gDfoq6pSVHwQ6pr-pVIKvgN1xz0qCiJ9K1okd-nwdiFmoMVLpCC2EbgjzhaA0EkwgwtwVM8vlM5JmrZ4NfrcJ0VDQDiIKBrrUUSFsAlRlwLaLVBO2qiiTQDTyfSk4cJuvjLuRfwnGJV6XKoivxeOeqYc65tJ_7Cqv92D32zwtY94SetN6D6HPlbILcvi4edY4OISID2RMUEOLizxlWkPgh0R967ZaF0ugnEgZ2e0frkd7RxyR9KiHgCk83XNq9rLkH0Jf8IXKmKzJurRB68bwFg4XNOD2MPKcoC7Nke2mVx9KH6wlQTM5suRclTeSuuogQ67Um9f-2YPxMFxLGyAQuYwLVyUUmbvrKQLlG-Kn1ytROrs7MkHc2WP2IQD7bYQFSh-1e3X4zwQh9XTBiSQ)
*   [Slik er kaloriforbruket under trening - kk.no](https://www.kk.no/helse/slik-er-kaloriforbruket-under-trening/68123854)
*   [Kalorikalkulator – Hvor mange kalorier trenger jeg? - iform.nu](https://iform.nu/sunn-mat/test-hvor-mange-kalorier-trenger-jeg)
*   [Hvordan gå ned i vekt - holde stabilt - Ekspertuttalelse Nasjonalt råd for ernæring - helsedirektoratet.no](https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Hvordan%20g%C3%A5%20ned%20i%20vekt%20-%20holde%20stabilt%20-%20Ekspertuttalelse%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring.pdf/_/attachment/inline/3957cf36-213c-400b-88d5-d56bcb223f7b:67607820c149495823a4706e5a7475b9c8ebe601/Hvordan%20g%C3%A5%20ned%20i%20vekt%20-%20holde%20stabilt%20-%20Ekspertuttalelse%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring.pdf)

Sliter du med å gå ned i vekt tross iherdig trening? Forskning avslører hvorfor trening alene ofte ikke er nok, og hva som faktisk skal til.

Basert på 6 webkilder

Derfor virker ikke treningen din for vektnedgang: Forskningen viser den skjulte sannheten

**Har du alltid trodd at en kalori forbrent er en kalori forbrent, uansett om du rusler eller sprinter? En omfattende studie med nesten 50 000 deltakere utfordrer denne forestillingen, og avslører en klar vinner når målet er å kvitte seg med overflødige kilo. Svaret kan overraske deg – og endre måten du trener på.**

## Løpingens knockout-seier over gåing

Kampen mellom gåing og løping for vekttap har lenge vært diskutert. Mange antar at så lenge man forbrenner like mange kalorier, spiller det ingen rolle hvordan man gjør det. Men en stor amerikansk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet _Medicine & Science in Sports & Exercise_, tegner et annet bilde. Forskere fulgte over 47 000 løpere og gåere over en periode på mer enn seks år, ved hjelp av data fra National Runners' Health Study og National Walkers' Health Study.

Konklusjonen var krystallklar: En økning i energiforbruk gjennom løping førte til betydelig større vekttap enn en tilsvarende økning i energiforbruk gjennom gåing. Med andre ord, løper du av deg 300 kalorier, vil det sannsynligvis gi større utslag på vekten enn om du går av deg 300 kalorier. Dette tyder på at det ikke bare handler om *hvor mange* kalorier du kvitter deg med, men *hvordan* du gjør det.

## For de tyngste: En 90 prosent game changer

Effekten av løping var spesielt dramatisk for de tyngste deltakerne i studien. For den fjerdedelen av deltakerne som hadde høyest kroppsmasseindeks (KMI) i utgangspunktet, resulterte løping i hele 90 prosent mer vekttap per forbrent kalori sammenlignet med gåing. Dette er et oppsiktsvekkende funn som understreker at valget av treningsform kan ha enorm betydning hvis målet primært er vektnedgang.

Studien, ledet av Paul T. Williams ved Lawrence Berkeley National Laboratory, peker på et fenomen forskerne kaller "quantile effects". Det betyr enkelt sagt at jo mer du veier, desto større kan den relative fordelen av løping være for vekttapet ditt. For de som bærer på mange ekstra kilo, kan altså løping være en spesielt kraftfull metode for å nå målene sine raskere. Hele studien, "Greater Weight Loss from Running than Walking during 6.2-yr Prospective Follow-up," kan leses [her](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4067491/).

## Hvorfor er løping så brutalt effektivt?

Hva er det så som gjør løping til en slik kaloriknuser sammenlignet med gåing, selv når energiforbruket under selve økten er likt? Studien gir ikke et endelig svar, men forskerne lanserer flere mulige forklaringer:

*   **Økt etterforbrenning (EPOC):** En av de mest sannsynlige årsakene er den såkalte etterforbrenningen. Intensiv trening, som løping, setter kroppen i et høyere gir. Selv etter at du har stoppet å løpe, fortsetter kroppen å jobbe hardere og forbrenne flere kalorier i flere timer. Denne effekten er betydelig mindre etter en rolig gåtur. Kroppen bruker rett og slett mer energi på å restituere seg etter en tøff løpeøkt.
*   **Bedre appetittregulering:** Noen forskningsresultater, inkludert observasjoner fra Williams, tyder på at intensiv trening kan ha en gunstig effekt på appetittregulerende hormoner. Det kan føre til at man føler seg mindre sulten, eller at man naturlig kompenserer mindre ved å spise mer etter en hard økt. Williams har uttalt at "hvis løpere overspiser en dag, tar de det igjen neste dag," noe som antyder en bedre evne til å balansere energiinntaket. Dette kan hjelpe med å unngå at [kroppens sparebluss](kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektapet-dit) slår inn for fullt.

## Intensitet er nøkkelen, ikke bare kalorier

Det sentrale budskapet fra studien er at intensiteten på treningen ser ut til å være viktigere for vekttap enn antall kalorier forbrent isolert sett. Løping er per definisjon en aktivitet med høyere intensitet enn gåing. Målt i METs (Metabolic Equivalents), som er en enhet for energiforbruk, klassifiseres gåing vanligvis som moderat intensitet (3-6 METs), mens løping er en aktivitet med høy intensitet (over 6 METs).

Denne høyere intensiteten gjør ikke bare løping mer effektivt for vekttap per kalori, men også mer tidseffektivt. For å oppnå samme energiforbruk som en 30-minutters løpetur, må du kanskje gå i over en time. For de med en travel hverdag kan dette være et viktig poeng. Ønsker du å utforske andre former for intensiv trening, kan [intensiv intervalltrening (HIIT)](intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be) være et godt alternativ, da [korte, harde økter kan gi stor effekt](korte-harde-økter-stor-effekt-få-bedre-kondis-mindre-fett-og-sunnere-b).

## Glemmer vi kostholdet?

Selv om løping utpekes som en vinner for vekttap, er det ekstremt viktig å huske på kostholdet. Paul Williams understreker selv at trening alene sjelden er den mest effektive måten å gå ned i vekt på. Man må også gjøre justeringer i kostholdet. Dr. Tim Church, en annen ekspert som har kommentert studien, er enig: "Hvis du er opptatt av vekt, må du sannsynligvis fokusere på både kosthold og fysisk aktivitet."

Se på trening som en kraftfull alliert i vektnedgangsprosessen, men ikke som en magisk løsning som kan kompensere for et dårlig kosthold.

## Hva betyr dette for dine treningsvalg?

Denne forskningen gir verdifull innsikt for alle som ønsker å gå ned i vekt:

*   **Prioriter vekttap? Vurder løping:** Hvis vektnedgang er ditt primære mål, kan det være lurt å inkludere løping eller annen trening med høy intensitet i programmet ditt.
*   **Går du? Øk intensiteten!** Foretrekker du å gå, er ikke alt håp ute. Prøv å øke intensiteten ved å gå i bakker, øke tempoet i perioder (fartslek), eller bære litt ekstra vekt (for eksempel i en sekk).
*   **All bevegelse er bra:** Det er viktig å understreke at gåing fortsatt er ekstremt gunstig for helsen. Andre studier, som har brukt data fra de samme deltakerne, viser at gåing er like effektivt som løping for å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker.
*   **Brems aldersrelatert vektoppgang:** Studien fant også at løping var mer effektivt enn gåing for å dempe den vektoppgangen som mange opplever med alderen.

## Bak tallene: Slik ble studien gjort

Det er verdt å merke seg noen aspekter ved studien. Den ble utført under "free-living" forhold, noe som betyr at deltakerne levde sine vanlige liv uten streng kontroll fra forskerne. Data om trening og vekt var selvrapportert, noe som kan innebære en viss feilmargin. Forskerne tok imidlertid høyde for at gå-gruppen i utgangspunktet var eldre og tyngre enn løpegruppen.

En interessant metodisk detalj var at energiforbruk beregnet ut fra *distanse* (hvor langt de løp eller gikk) viste seg å være en bedre indikator på vekttap enn beregninger basert på *tid* brukt på aktiviteten. Dette kan være et tips for de som logger treningen sin nøye.

## Konklusjon: Gi vekttapet vinger

Så, hva er dommen i duellen mellom gåing og løping for vekttap? Denne omfattende studien gir løping en klar seier. Hvis du ønsker å maksimere vektnedgangen for hver kalori du forbrenner, ser det ut til at høyere intensitet, slik du oppnår med løping, gir deg mer "bang for the buck".

Dette betyr ikke at du *må* løpe. Men hvis du har slitt med å nå vektmålene dine med roligere aktiviteter, kan det være verdt å vurdere å øke intensiteten. Kanskje er det på tide å snøre på seg løpeskoene, eller i det minste legge inn noen raskere intervaller på din vanlige gåtur. Og husk, uansett hva du velger, kan trening også [løfte humøret og beskytte hjernen](løp-deg-gladere-slik-beskytter-musklene-hjernen-din-mot-depresjon).

**Kilde:**
*   [Running v. Walking for Weight Loss - Runner's World](https://www.runnersworld.com/nutrition-weight-loss/a20820530/running-v-walking-for-weight-loss/)
*   [Greater Weight Loss from Running than Walking during 6.2-yr Prospective Follow-up - PMC NCBI](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4067491/)
*   [Want to Lose Weight? Then Run, Don't Walk: Study - McGill University OSS](https://www.mcgill.ca/oss/article/health/want-lose-weight-then-run-dont-walk-study)

Ny studie avslører at løping er betydelig mer effektivt for vekttap enn gåing, selv ved likt kaloriforbruk. Intensitet er nøkkelen.

Gåing eller løping? Ny studie avslører den overraskende vinneren for vekttap

**Tror du konspirasjonsteorier bare er uskyldig moro på nettet? Tenk om igjen. Forskning avslører hvordan disse seiglivede fortellingene ikke bare lurer deg, men kan ha alvorlige konsekvenser for din egen helse – og for samfunnet rundt deg. Fra vaksinenekt til økt angst, prisen kan være høyere enn du aner.**

## Den farlige dragningen mot "sannheten"
De finnes overalt: Fortellinger om at HIV/AIDS er et ondsinnet verktøy for undertrykkelse, at vaksiner er laget for å gjøre oss infertile eller gi barna våre autisme, eller at legemiddelindustrien skjuler kurer mot kreft for å tjene penger. Kanskje har du selv sett dem florere i sosiale medier, spesielt under kriser som COVID-19-pandemien. En omfattende analyse av 25 vitenskapelige studier, publisert i [*International Journal for Equity in Health*](https://equityhealthj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12939-025-02451-0), tegner et alarmerende bilde: Troen på helserelaterte konspirasjonsteorier er utbredt, og konsekvensene er alt annet enn harmløse.

Det er ikke bare et fåtall som lar seg rive med. En undersøkelse fra USA viste for eksempel at halvparten av amerikanerne tror på minst én medisinsk konspirasjonsteori. Dette er ikke lenger et randfenomen, men en voksende folkehelseutfordring.

## Når troen truer helsa: Dette er konsekvensene
Hva skjer så når man tror at myndigheter og eksperter lyver? Jo, tilliten til helsevesenet smuldrer opp. Forskerne ser en klar kobling mellom konspirasjonstro og:
*   **Lavere vaksinasjonsgrad:** Når folk tror vaksiner er farlige, dropper de å vaksinere seg selv og barna sine. Dette øker risikoen for utbrudd av sykdommer vi trodde vi hadde kontroll på.
*   **Økt mistillit til helsemyndighetene:** Dette kan føre til at man unngår viktig helsehjelp, ignorerer råd fra leger og heller tyr til uprøvde, og i verste fall skadelige, alternative behandlinger.
*   **Dårligere psykisk helse:** Å leve i en verden der man tror mektige krefter konspirerer mot en, er stressende. Studiene viser en sammenheng mellom konspirasjonstro og økte nivåer av angst og depresjon.

Disse konsekvensene rammer ikke likt. Ofte er det sårbare grupper og marginaliserte befolkningsgrupper som blir hardest rammet, noe som forsterker eksisterende helseforskjeller i samfunnet.

## Hvorfor biter vi på agnet?
Hva er det som gjør at disse ofte absurde teoriene får så godt fotfeste? Forskerne peker på flere drivkrefter:
*   **Mistillit til samfunnet:** En generell mistillit til myndigheter, medier og store selskaper gir grobunn for tanker om at "noen" skjuler sannheten.
*   **Kognitive snarveier:** Hjernen vår liker enkle forklaringer på komplekse problemer. Konspirasjonsteorier tilbyr ofte en syndebukk og en klar fiende, noe som kan virke forlokkende i usikre tider. Fryktbasert budskap appellerer også sterkt.
*   **Lav vitenskapelig kompetanse:** Mangel på kunnskap om hvordan vitenskap fungerer, og hvordan man vurderer informasjon kritisk, gjør folk mer sårbare.
*   **Digitale ekkokamre:** Sosiale medier spiller en enorm rolle. Algoritmer kan prioritere engasjerende, men ofte feilaktig, innhold. Falske nyheter og desinformasjon spres lynraskt på plattformer der likesinnede bekrefter hverandres verdensbilde.

## Fra yogamatte til QAnon: Den uventede veien
Det er ikke bare "typiske" skeptikere som faller for konspirasjonsteorier. Forskning og medieoppslag har avdekket en bekymringsfull trend der velmenende mennesker i alternative miljøer, som yoga- og velværebransjen, blir dratt inn i mørke, konspiratoriske verdensbilder. BBC har rapportert om hvordan QAnon-tankegods har fått fotfeste i enkelte yogakretser, der spirituell språkbruk blandes med farlige påstander.

The Guardian har beskrevet en "wellness-to-fascism pipeline", der en sunn skepsis til etablert medisin, kanskje grunnet dårlige personlige erfaringer, kan utvikle seg til en total avvisning av all offisiell informasjon. Det starter gjerne med en følelse av at "alt du har blitt fortalt er en løgn", og derfra er veien kort til å omfavne teorier om alt fra COVID-19 som en bløff til globale elitekonspirasjoner.

## Kan vi bekjempe løgnene?
Heldigvis står vi ikke maktesløse. Forskerne har identifisert flere mulige tiltak:
*   **"Vaksinering" mot feilinformasjon (Inoculation messaging):** Dette handler om å eksponere folk for svekkede "doser" av feilinformasjon, for så å plukke argumentene fra hverandre. Målet er å bygge opp et mentalt immunforsvar mot å bli lurt.
*   **Mediekompetanse:** Å lære folk, unge som gamle, å vurdere kilder kritisk, gjenkjenne falske nyheter og forstå hvordan algoritmer påvirker hva vi ser, er helt avgjørende.
*   **Motbevisning (Refutation techniques):** Å direkte adressere og tilbakevise falske påstander med fakta kan være effektivt, spesielt hvis man forklarer *hvorfor* feilinformasjonen er feil.

Det er imidlertid viktig å merke seg at forskningen på langtidseffekten av disse tiltakene fortsatt er begrenset. Det trengs mer kunnskap om hva som fungerer best for ulike grupper og i ulike sammenhenger. Noen ganger kan direkte konfrontasjon til og med føre til at folk graver seg dypere ned i sine overbevisninger.

## Hva kan du selv gjøre for å ikke bli lurt?
Selv om det er en stor samfunnsoppgave å bekjempe feilinformasjon, er det også ting du selv kan være bevisst på:
*   **Vær kildekritisk:** Hvem står bak informasjonen? Har de en agenda? Sjekk flere uavhengige kilder før du tror på noe, spesielt hvis det virker for utrolig til å være sant.
*   **Søk informasjon fra troverdige kilder:** Offentlige helseinstitusjoner, anerkjente forskningsmiljøer og etablerte medier med redaksjonelt ansvar er som regel tryggere kilder enn tilfeldige nettsider eller grupper i sosiale medier.
*   **Forstå dine egne feller:** Vær klar over at vi alle har kognitive skjevheter. Vi tenderer til å tro på informasjon som bekrefter det vi allerede mener (bekreftelsestendens) og vi lar oss lettere påvirke av følelsesladde budskap.
*   **Still spørsmål:** Ikke vær redd for å stille kritiske spørsmål, både til informasjonen du mottar og til dine egne antakelser. En sunn skepsis er bra, men den må balanseres med evnen til å stole på velbegrunnet kunnskap.

## En felles kamp for sannheten
Helserelaterte konspirasjonsteorier er ikke bare et problem for den enkelte som tror på dem; de utgjør en økende trussel mot folkehelsen og undergraver tilliten som er nødvendig for at et samfunn skal fungere. Veien fremover handler om å gjenoppbygge tilliten til helsevesenet og vitenskapen, samtidig som vi styrker befolkningens kritiske sans og helsekompetanse. Å avsløre og forstå mekanismene bak feilinformasjon, slik [noen norske podkaster har blitt kritisert for å spre](wolfgangweeogkreft-ekspertenloegnoguvitenhetsattisystem), er et viktig skritt. Det er en kamp vi må ta i fellesskap for å beskytte både vår egen helse og samfunnets ve og vel.

**Kilde:**
*   [Health conspiracy theories: a scoping review of drivers, impacts, and countermeasures](https://equityhealthj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12939-025-02451-0) (equityhealthj.biomedcentral.com)
*   [Does Developing a Belief in One Conspiracy Theory Lead a Person to be More Likely to Believe in Others?](https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ejsp.3153) (onlinelibrary.wiley.com)
*   [Half Of Americans Believe In Medical Conspiracy Theories](https://www.npr.org/sections/health-shots/2014/03/19/291405689/half-of-americans-believe-in-medical-conspiracy-theories?ft=1&f=1007/) (npr.org)
*   [‘Everything you’ve been told is a lie!’ Inside the wellness-to-fascism pipeline](https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2023/aug/02/everything-youve-been-told-is-a-lie-inside-the-wellness-to-facism-pipeline) (theguardian.com)
*   [Does yoga have a conspiracy theory problem?](https://www.bbc.com/news/world-55957298) (bbc.com)

Konspirasjonsteorier om helse er farligere enn du tror. Ny forskning viser hvordan de skader din helse, øker angst og undergraver tilliten i samfunnet.

Du vil ikke tro: Slik rammer konspirasjonsteorier din egen helse og samfunnet

**Har du noen gang ofret en hyrdestund kvelden før den store kampen, maratonløpet eller styrkeøkta, i frykt for at det skulle torpedere prestasjonen din? Da kan du puste lettet ut. En omfattende gjennomgang av forskningen på feltet slår nå hardt ned på den seiglivede myten om at sex før trening er en dårlig idé.**

## Den gamle myten: Sex som prestasjonstyv?

I årtier har idrettsutøvere, fra mosjonister til proffer, blitt fortalt at avholdenhet før konkurranser er nøkkelen til suksess. Tanken har vært at seksuell aktivitet tapper kroppen for energi, reduserer testosteronnivået, eller på annen måte gjør deg svakere og tregere når det virkelig gjelder. Mange trenere har sverget til «sex-forbud» i oppkjøringen til viktige begivenheter. Men stemmer dette egentlig?

Forskere har nå tatt et dypdykk i den tilgjengelige vitenskapen for å finne svar. En ny systematisk gjennomgang og meta-analyse, publisert i det anerkjente tidsskriftet [_Scientific Reports_](https://www.nature.com/articles/s41598-022-19882-2), har samlet resultatene fra ni tidligere kryssstudier. Totalt 133 deltakere, hvorav 99 prosent var menn, ble inkludert i analysen. Studiene undersøkte effekten av seksuell aktivitet – alt fra 30 minutter til 24 timer før fysisk testing – på ulike mål for atletisk ytelse.

## Overraskende resultater: Ingen negativ effekt funnet

Konklusjonen er krystallklar: Forskerne fant **ingen signifikant negativ effekt** av seksuell aktivitet på verken aerob utholdenhet (kondisjon), muskel-skjelett utholdenhet (evnen til å utføre gjentatte bevegelser) eller styrke og kraft.

Dette betyr at enten du hadde sex en halvtime eller et helt døgn før du skulle yte fysisk, så så det ikke ut til å påvirke testresultatene negativt. Studien konkluderer med at det ikke finnes vitenskapelig støtte for å anbefale avholdenhet før fysisk aktivitet basert på disse funnene. Myten ser dermed ut til å være grundig knust.

Det er verdt å merke seg at de inkluderte studiene primært så på fysiske formtester, ikke faktiske konkurranseresultater i idrett. Likevel gir funnene en sterk indikasjon på at frykten for prestasjonssvikt etter sex er ubegrunnet for de aller fleste.

## Hvorfor har myten levd så lenge?

Men hvorfor har denne forestillingen om sex som en prestasjonsdreper vært så utbredt? Noe av forklaringen kan ligge i gamle dagers tro på at seksuell frustrasjon kunne føre til økt aggresjon og konkurranseinstinkt. Andre har pekt på en mulig, men kortvarig, reduksjon i testosteronnivåer etter orgasme, selv om dette ikke ser ut til å ha praktisk betydning for prestasjonen.

En artikkel fra [Run Outside Online](https://run.outsideonline.com/training/getting-started/run-exercise-sex-benefits-juliet-mcgrattan/) peker på at selve den fysiske anstrengelsen ved sex for de fleste er minimal. Gjennomsnittlig sex varer i rundt 19 minutter (inkludert forspill) og forbrenner omtrent 70 kalorier – neppe nok til å tappe energilagrene før en viktig økt.

## Kan sex faktisk være gunstig?

Noen mener til og med at sex før trening kan ha positive effekter. For eksempel kan det:
*   **Være avslappende:** Sex kan redusere stress og nervøsitet, noe som kan være en fordel før en konkurranse.
*   **Forbedre søvnen:** God søvn er avgjørende for restitusjon og prestasjon.
*   **Øke velvære:** Følelsen av nærhet og intimitet kan gi en mental boost.
*   **Potensielt øke smerteterskelen:** Det finnes noe forskning som tyder på at kvinnelig orgasme kan heve smerteterskelen, noe som teoretisk sett kan være nyttig under harde anstrengelser.

Det er imidlertid viktig å understreke at meta-analysen ikke fant bevis for at sex *forbedrer* prestasjonen heller – den fant bare ingen negativ effekt.

## Hva betyr dette for deg?

Så, hva skal du gjøre med denne informasjonen? Her er noen praktiske tips:
*   **Lytt til kroppen din:** Det viktigste er hvordan du føler deg. Hvis du opplever at sex kvelden før gjør deg trøtt eller uopplagt, kan det være lurt å justere tidspunktet. For andre kan det virke motsatt.
*   **Ikke prøv noe nytt på konkurransedagen:** Dette gjelder også kvelden før. En viktig konkurranse er ikke tiden for å eksperimentere med nye sexstillinger som kan føre til en uheldig strekk.
*   **Individuelle forskjeller:** Husk at alle er forskjellige. Hva som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
*   **Fokus på det store bildet:** Søvn, kosthold, riktig trening og mental forberedelse er sannsynligvis langt viktigere faktorer for din prestasjon enn om du hadde sex kvelden før eller ikke. For mange kan det å opprettholde en sunn balanse i [kroppens systemer før en konkurranse](/kroppens-balanse-før-konkurranse-ny-innsikt-kan-forbedre-dine-resultater) være vel så viktig.

## Begrensninger og veien videre

Selv om denne meta-analysen gir sterke indikasjoner, er det viktig å nevne noen begrensninger. Som nevnt var de aller fleste deltakerne menn. Det trengs derfor mer forskning for å se om resultatene er direkte overførbare til kvinner. Forskerne bak meta-analysen påpeker også at det er utfordrende å gjennomføre studier på dette feltet uten at deltakerne er klar over hva som undersøkes, noe som kan introdusere en viss grad av bias.

Fremtidig forskning bør derfor inkludere flere kvinner, se på faktiske konkurranseresultater, og gjerne undersøke om det finnes individuelle forskjeller i hvordan man responderer. Kanskje kan også ulike typer [styrketrening](/styrkeløftbalanse-ny-forskning-avslører-optimale-sbd-forhold-for-økt-p) eller utholdenhetsidretter påvirkes ulikt.

## Konklusjon: Fritt frem (med fornuft)

Den gamle myten om at sex før trening eller konkurranse er ødeleggende for prestasjonen, ser ut til å mangle vitenskapelig belegg. Den nye, omfattende forskningsgjennomgangen tyder på at du trygt kan kose deg uten å bekymre deg for formen.

Så lenge du lytter til kroppen din og ikke lar det gå på bekostning av viktig søvn eller oppladning, er det ingenting i veien for å kombinere et aktivt sexliv med en aktiv livsstil. Kanskje er det på tide å legge denne myten død en gang for alle.

**Kilde:**
*   [The influence of sexual activity on athletic performance: a systematic review and meta-analyses. Zavorsky, G.S., Brooks, R.A. *Sci Rep* **12**, 15609 (2022).](https://www.nature.com/articles/s41598-022-19882-2)
*   [Will Running Make Me Better at Sex? Juliet McGrattan. Run Outside Online.](https://run.outsideonline.com/training/getting-started/run-exercise-sex-benefits-juliet-mcgrattan/)

Ny forskning knuser myten: Sex før trening påvirker ikke atletisk ytelse negativt, ifølge en stor studie. Les hva det betyr for deg.

Forskere avslører: Nå knuses myten om sex før trening!

**Sliter du med å sovne etter en sen treningsøkt? Føler du deg urolig og våken selv om du er fysisk sliten? En ny, omfattende studie med nesten 15 000 deltakere avslører nå den brutale sannheten: Høyintensiv trening tett opptil sengetid kan sabotere nattesøvnen din fullstendig. Men det finnes en magisk grense – og et par smarte triks for deg som sverger til kveldsøkten.**

Mange av oss klemmer inn treningsøkten når det passer best – og for mange betyr det sent på kvelden. Men hva skjer egentlig med kroppen og søvnen når vi gir jernet rett før vi skal legge oss? Er det bare en myte at man bør roe ned, eller ligger det noe i de gamle rådene? Forskere har nå gått grundig til verks for å finne svaret, og funnene kan overraske deg.

## Den brutale sannheten om kveldstrening og søvn
En fersk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet *Nature Communications*, har analysert data fra hele 14 689 fysisk aktive voksne over et helt år. Ved hjelp av biometriske armbånd som måler aktivitet og søvn kontinuerlig, har forskerne kartlagt nøyaktig hvordan tidspunkt og intensitet på treningen påvirker nattesøvnen.

Resultatene er krystallklare: Sen trening med høy intensitet – det forskerne kaller høy "strain" eller belastning – henger direkte sammen med trøbbel. Deltakerne som trente hardt og sent, brukte lengre tid på å sovne, sov kortere, opplevde dårligere søvnkvalitet, hadde høyere hvilepuls gjennom natten og lavere hjertefrekvensvariabilitet (HRV). Dette siste er et mål på kroppens evne til å tilpasse seg stress og restituere seg.

## Hvor sent er *for* sent? Firetimersregelen du bør kjenne til
Men fortvil ikke helt om du er en kveldstrener. Studien avdekker nemlig en kritisk tidsgrense. Dersom treningsøkten ble avsluttet minst fire timer før leggetid, fant forskerne ingen negativ påvirkning på søvnen – uansett hvor hard økten hadde vært.

Det er altså i de siste fire timene før du treffer puta at problemene virkelig kan oppstå. Jo nærmere sengetid og jo høyere intensitet, desto verre blir konsekvensene. For eksempel: Å trene med maksimal intensitet istedenfor lett trening, og avslutte økten to timer før vanlig leggetid, var forbundet med hele 36 minutter senere innsovning. Ble den maksimale økten avsluttet to timer *etter* vanlig leggetid, økte forsinkelsen til sjokkerende 80 minutter!
Tilsvarende ble søvnlengden redusert med over 22 minutter (5,4 %) om den harde økten sluttet to timer før leggetid, og nesten 43 minutter (13,9 %) kortere om den sluttet to timer etter. For deg som allerede sliter med å få nok søvn, kan dette være dråpen som får begeret til å renne over. Kanskje er det på tide å revurdere de aller seneste [intensive intervalløktene](/intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be)?

## Pulsen i taket og hjertet i ulage: Slik herjer sen trening med kroppen din
Det er ikke bare selve søvnen som blir påvirket. Studien viser også tydelige endringer i kroppens autonome nervesystem, som styrer funksjoner som puls og pust. Høyintensiv trening tett på sengetid fører til økt sympatisk aktivitet – kroppens "kjemp eller flykt"-respons. Dette gjør at hvilepulsen (RHR) holder seg høyere gjennom natten, og hjertefrekvensvariabiliteten (HRV) blir lavere.

En høyere nattlig hvilepuls og lavere HRV indikerer at kroppen ikke klarer å gire ned og gå over i hvilemodus. Den forblir i en form for beredskap. Forskerne fant at selv når treningen var avsluttet, fortsatte disse effektene i flere timer.
Engasjerer du deg i maksimal trening istedenfor lett trening to timer før leggetid, kan du forvente en 6,8 % (nesten 4 slag per minutt) høyere hvilepuls og en 14,1 % lavere HRV gjennom natten. Dette er tydelige tegn på at kroppen sliter med å restituere seg. God søvn er jo nettopp kjennetegnet av at det parasympatiske systemet – kroppens "hvile og fordøye"-system – tar over. Når dette forstyrres, går det utover både [søvnkvaliteten](/søvnmangel-senker-testosteron-ny-studie-avslører-hvordan-lite-søvn-påv) og kroppens evne til å bygge seg opp igjen.

## Myten knust? Ikke all kveldstrening er en søvntyv
Betyr dette at all kveldstrening er bannlyst? Ikke nødvendigvis. Studien gir også noen lyspunkter. Det er kombinasjonen av *sent* og *hardt* som er den store synderen.
Dersom du trener med lett eller moderat intensitet, og avslutter økten mer enn to timer før du legger deg, ser det ut til at søvnen ikke påvirkes nevneverdig. Søvnstart og søvnkvalitet var da sammenlignbare med netter uten trening. Dette stemmer overens med tidligere forskningsoversikter som ikke har funnet klare negative effekter av kveldstrening generelt.

Det nye og viktige med denne studien er imidlertid at den skiller tydelig på treningsintensiteten. Mange tidligere studier har inkludert mest lett til moderat trening. Denne forskningen, med sitt store datagrunnlag og detaljerte målinger av "strain", viser at når du virkelig presser kroppen hardt på kvelden, kan det få konsekvenser for nattesøvnen. Det er altså ikke bare *at* du trener, men *hvordan* og *når* du trener som teller.

## Hva betyr dette for deg? Ekspertenes råd for bedre nattesøvn
Så, hva kan du som er glad i å trene, men også verdsetter god søvn, ta med deg fra denne forskningen? Her er de viktigste tipsene:

*   **Firetimersregelen er gull:** Prøv å avslutte all trening, spesielt den harde, minst fire timer før du planlegger å sove. Dette gir kroppen tid til å roe ned det sympatiske nervesystemet.
*   **Sen økt? Velg lett!** Hvis du absolutt må trene nærmere enn fire timer før sengetid, velg en økt med lavere intensitet. En rolig joggetur, yoga eller lett styrketrening er bedre alternativer enn [knallharde intervaller](/korte-harde-økter-stor-effekt-få-bedre-kondis-mindre-fett-og-sunnere-b) eller en tung styrkeøkt. Studien viser at å velge lett trening istedenfor maksimal trening to timer før leggetid kan gi deg 36 minutter tidligere søvnstart, 5,4 % lengre søvn, 6,8 % lavere hvilepuls og 14,1 % høyere HRV.
*   **Lytt til kroppen:** Selv om forskningen gir generelle retningslinjer, er vi alle forskjellige. Noen er mer sensitive for kveldstrening enn andre. Merk deg hvordan du føler deg og hvordan du sover etter ulike typer økter på ulike tidspunkt.
*   **Unngå trening *etter* vanlig leggetid:** Studien var krystallklar på at trening etter at du normalt ville ha lagt deg, var forbundet med de aller største negative utslagene på søvn og kroppens restitusjon.

Disse funnene har også betydning for toppidrettsutøvere, hvor mange konkurranser med maksimal innsats legges til kveldstid. Dette kan potensielt gå utover både søvn og restitusjon når de trenger det som mest.

## Bak tallene: Styrker og svakheter ved sjokkstudien
Denne studien er solid på flere måter. Den har et stort antall deltakere, har fulgt dem over lang tid (ett år), og har brukt objektive målinger fra biometriske armbånd i deltakernes normale hverdag – ikke i et laboratorium. Dette gir resultatene høy relevans for folk flest. Forskerne har også tatt høyde for individuelle forskjeller i søvnmønster og kondisjonsnivå.

Likevel er det noen forbehold. Studien kunne ikke måle nøyaktig når deltakerne *forsøkte* å sove, kun når de faktisk sovnet. Dermed kan man ikke si noe sikkert om selve innsovningstiden (sleep onset latency). Man har heller ikke kontrollert for andre faktorer som kan påvirke søvn, som for eksempel eksponering for sterkt lys på treningssentre sent på kvelden, eller inntak av koffeinholdige drikker før trening. Studien inkluderte også kun fysisk aktive voksne, så resultatene kan ikke uten videre overføres til de som er mindre aktive. Forskerne antar imidlertid at effekten av sen, hard trening kan være enda sterkere hos mindre trente personer, da deres kropper gjerne bruker lengre tid på å restituere seg.

## En vekker for kveldstreneren
Konklusjonen er likevel tydelig: Hvis du ønsker å forbedre søvnen din, bør du være bevisst på når og hvor hardt du trener på kvelden. Å avslutte høyintensiv trening i god tid før sengetid, eller å velge roligere økter hvis tiden er knapp, kan være nøkkelen til en dypere og mer gjenoppbyggende nattesøvn. Kanskje er det på tide å justere treningsplanen for å gi både kropp og sinn den hvilen de fortjener.

**Kilde:**
*   Leota, J., Presby, D.M., Le, F. _et al._ Dose-response relationship between evening exercise and sleep. _Nat Commun_ **16**, 3297 (2025). [https://www.nature.com/articles/s41467-025-58271-x](https://www.nature.com/articles/s41467-025-58271-x)
*   Dette gir mer energi, bedre humør og søvn. forskning.no. [https://www.forskning.no/fysisk-aktivitet-hjernen-oslomet/dette-gir-mer-energi-bedre-humor-og-sovn/2309271](https://www.forskning.no/fysisk-aktivitet-hjernen-oslomet/dette-gir-mer-energi-bedre-humor-og-sovn/2309271)

Ny sjokkstudie avslører hvordan sen, hard trening ødelegger søvnen. Finn ut hvorfor og få tips til hvordan du kan trene smart på kvelden for bedre søvn.

Sjokkstudie avslører: Derfor ødelegger sen trening søvnen din!

**Tenk deg om neste gang du smører deg inn med din favorittkrem eller tar på deg parfyme. Ny forskning avslører at disse hverdagslige produktene dramatisk endrer den kjemiske sammensetningen av luften rett rundt deg – luften du puster inn. Dette kan ha ukjente konsekvenser for helsen din.**

## Ditt personlige «kraftfelt» blir forstyrret

Du er omgitt av et usynlig, kjemisk «kraftfelt». Forskere oppdaget så sent som i 2022 at huden vår, i møte med ozonforurensning i luften, skaper et felt av superreaktive hydroksylradikaler (OH-radikaler) rundt kroppen. Disse OH-radikalene fungerer som naturens eget vaskemiddel, og kan nøytralisere en rekke flyktige og potensielt skadelige stoffer i luften. Tenk på det som et personlig, kjemisk forsvarssystem.

Men hva skjer når vi introduserer personlige pleieprodukter (PCP-er) i denne delikate balansen? En fersk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet *Science Advances* gir noen urovekkende svar. Forskere har undersøkt hvordan vanlig kroppskrem og parfyme påvirker dette «menneskeskapte oksidasjonsfeltet», og funnene er oppsiktsvekkende.

## Kroppskremen: Mer enn bare fuktighet

Når du påfører kroppskrem, skjer det mer enn at huden blir myk. Studien viser at bodylotion aktivt endrer kjemien i luften rundt deg.
For det første reduserer kremen hudens naturlige produksjon av et stoff kalt 6-metyl-5-hepten-2-on (6-MHO). Dette stoffet er en viktig forløper for dannelsen av de rensende OH-radikalene. Mindre 6-MHO betyr færre «vaskemidler» i luften din. Faktisk fant forskerne at konsentrasjonen av 6-MHO ble redusert med hele 34 prosent når deltakerne i studien brukte bodylotion.

Samtidig slipper bodylotion ut en rekke flyktige ingredienser, som for eksempel konserveringsmiddelet fenoksyetanol. Disse stoffene reagerer med og «bruker opp» de OH-radikalene som allerede finnes, noe som fører til et ytterligere tap. Resultatet? En betydelig økning i det forskerne kaller «OH-reaktivitet» – altså hvor travelt OH-radikalene har det med å reagere med kremens ingredienser i stedet for andre luftforurensninger. Dette fører til en markant reduksjon i selve konsentrasjonen av OH-radikaler, i noen tilfeller med opptil 140 prosent sammenlignet med når ingen krem ble brukt.

Forskerne brukte avanserte datamodeller (CFD-simuleringer) for å visualisere hvordan disse kjemikaliene sprer seg. De fant at konsentrasjonen av stoffer fra kroppskremen kunne være nesten tre ganger høyere nær nesen din sammenlignet med luften ellers i rommet.

## Parfymefella: Når duften «sluker» luftens vaktmester

Parfyme er en annen vanlig synder. Mange parfymer inneholder terpener, stoffer som i teorien kan bidra til å danne OH-radikaler gjennom reaksjoner med ozon. Man skulle kanskje tro at dette ville styrke det personlige oksidasjonsfeltet? Dessverre er virkeligheten mer komplisert.

Problemet er at de aller fleste parfymer inneholder store mengder etanol (alkohol) som løsemiddel. Faktisk utgjorde etanol over 99 prosent av de flyktige stoffene i parfymen som ble testet i studien. Denne etanolen fungerer som en enorm «OH-sluk». Den reagerer så kraftig med OH-radikalene at den fullstendig overskygger enhver potensiell positiv effekt fra terpenene.

I et eksperiment der deltakerne sprayet parfyme på seg inne i et testkammer, skjøt konsentrasjonen av etanol i været til nesten 4000 deler per milliard (ppb), mens monoterpener nådde rundt 11 ppb. Dette førte til en dramatisk økning i OH-reaktiviteten og et sjokkerende tap på 86 prosent av OH-radikalene i luften.
For å understreke etanols dominerende rolle, simulerte forskerne også bruk av en «ren» duft, linalool (en terpenalkohol), uten etanol. Resultatet? En reduksjon i OH-konsentrasjonen på under 10 prosent. Det er altså alkoholen i parfymen din som er den store banditten her.

CFD-modellene viste at parfymekomponenter, spesielt etanol, kan konsentrere seg i luften over hodet ditt, med nivåer opptil ti ganger høyere enn i resten av rommet.

## Hva betyr dette for luften du puster inn?

Disse funnene er ikke bare kjemisk interessante; de har potensielle konsekvenser for helsen vår. Når konsentrasjonen av OH-radikaler – luftens naturlige rensemekanisme – reduseres, kan det bety at andre, potensielt skadelige, kjemikalier blir værende lenger i pustesonen din.
OH-radikaler bryter ned mange forurensende stoffer. Når kroppskremen og parfymen din «stjeler» disse radikalene, svekkes denne renseprosessen.

Forskerne påpeker at kjemiske reaksjoner med OH-radikaler ofte gjør stoffer mer vannløselige. Dette kan øke deres evne til å tas opp i lungene. Videre kan OH-radikaler også påvirke kjemikalier som har avsatt seg på overflater og i støv innendørs.
Selv om noen kjemiske transformasjoner kan føre til mindre giftige biprodukter, antyder denne studien at den netto effekten av å forstyrre oksidasjonsfeltet med PCP-er kan være et mindre sunt innemiljø.

Det er viktig å huske at disse kjemiske endringene skjer i din umiddelbare nærhet – i selve luften du puster inn og som er i kontakt med huden din.

## Er det farlig å bruke favorittkremen?

Denne forskningen betyr ikke nødvendigvis at du må kaste alle dine personlige pleieprodukter. Men den understreker at hverdagslige produkter kan ha uventede og komplekse effekter på miljøet rett rundt oss.
Kunnskapen om det menneskelige oksidasjonsfeltet er fortsatt ny, og det trengs mer forskning for å fullt ut forstå de langsiktige helseeffektene av disse kjemiske interaksjonene.

Det forskerne imidlertid gjør klart, er at kjemien i innemiljøer er langt mer dynamisk og personavhengig enn vi tidligere har trodd. Valgene vi tar om produktene vi bruker på kroppen vår, former ikke bare huden vår, men også selve luften vi lever i. Kanskje er det på tide å bli mer bevisst på den usynlige kjemiske skyen vi bærer med oss?

**Kilde:**
*   [Personal care products disrupt the human oxidation field](https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.ads7908)
*   [Your Perfume Could Be Messing With Your Chemical Force Shield](https://www.sciencealert.com/your-perfume-could-be-messing-with-your-chemical-force-shield)

Sjokkerende forskning: Din bodylotion og parfyme endrer kjemien i luften du puster, og kan påvirke helsen din. Les mer om funnene her.

Sjokkerende funn: Kroppskremen din forandrer luften du puster inn!

**Kroppen din er en sladrehank – spesielt når det gjelder ultraprosessert mat. Ny forskning viser at forskere nå kan «se» i blodet og urinen din hvor mye industribearbeidet mat du spiser. En banebrytende metode avslører kroppens kjemiske fotavtrykk, noe som kan revolusjonere vår forståelse av kosthold og helse.**

## Hva skjuler seg i maten din?

Ultraprosessert mat (UPF) har blitt en stadig større del av det moderne kostholdet. Dette er matvarer som er industrielt fremstilt, ofte klare til å spises eller varmes, og typisk proppfulle av ingredienser du sjelden finner på et vanlig kjøkken. Tenk på brus, mange typer frokostblandinger, ferdigmiddager, kjeks, kaker og diverse snacks. I USA anslås det at over halvparten av kaloriinntaket kommer fra nettopp UPF, og lignende trender ses i mange andre land, inkludert Norge.

Bekymringen øker i takt med forbruket. En rekke studier har koblet høyt inntak av UPF til økt risiko for overvekt, fedme og en rekke kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse kreftformer. Men å måle nøyaktig hvor mye UPF folk spiser, har vært en utfordring. Ofte baserer forskere seg på selvrapportering, som kan være upålitelig. Folk glemmer, underrapporterer eller vet kanskje ikke engang hvor prosessert maten de spiser faktisk er. For å få et klarere bilde av hvordan dette påvirker oss, er det viktig å forstå [UPF-industriens globale nettverk](upf-industriens-globale-nettverk-en-bremsekloss-for-sunne-og-bærekraft) og dens rolle.

## Kroppens kjemiske sladrehanker

Tenk deg at alt du spiser etterlater seg små kjemiske spor i kroppen din. Disse sporene kalles metabolitter, og de er restprodukter fra kroppens stoffskifte – prosessen der mat omdannes til energi. Forskere ved National Institutes of Health (NIH) i USA har nå dykket ned i disse kjemiske signaturer for å finne en objektiv måte å måle inntaket av ultraprosessert mat.

Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet *PLOS Medicine*, tok for seg data fra to kilder:
1.  **IDATA-studien**: Her deltok 718 voksne i alderen 50-74 år. De rapporterte kostholdet sitt gjentatte ganger over 12 måneder og avga blod- og urinprøver. I denne gruppen kom i gjennomsnitt 50 % av energiinntaket fra ultraprosessert mat.
2.  **Et kontrollert fôringsforsøk**: 20 friske voksne bodde på en klinikk og spiste to ulike dietter i tilfeldig rekkefølge, hver i to uker. Den ene dietten besto av 80 % energi fra UPF, mens den andre var helt uten (0 % UPF).

Målet var å identifisere mønstre av metabolitter som kunne avsløre hvor mye UPF en person faktisk hadde spist.

## Hundrevis av stoffer koblet til industrimat

Resultatene var slående. Forskerne fant at inntaket av ultraprosessert mat var korrelert med nivåene av hele 191 ulike metabolitter i blodet og 293 metabolitter i 24-timers urinprøver. Disse stoffene kom fra ulike kjemiske klasser, inkludert fettstoffer (lipider), aminosyrer, karbohydrater, og såkalte xenobiotika – fremmede stoffer som kommer fra utsiden av kroppen, for eksempel via mat eller medikamenter.

Noen av de mest interessante funnene inkluderte:
*   **N6-karboksymetyllysin**: Dette stoffet, som er et såkalt avansert glykasjonsprodukt (AGE), var *positivt* korrelert med UPF-inntak. Høye nivåer av AGEs er tidligere knyttet til økt risiko for type 2-diabetes og andre livsstilssykdommer.
*   **(S)C(S)S-S-Metylcysteinsulfoksid**: Nivåene av dette stoffet var *negativt* korrelert med UPF-inntak. Det er kjent som en biomarkør for inntak av korsblomstrede grønnsaker (som brokkoli og blomkål), noe som tyder på at de som spiser mye UPF, gjerne spiser mindre av disse sunne grønnsakene.
*   **Pentoinsyre og N2,N5-diacetylornitin**: Også disse var negativt korrelert med UPF-inntak.
*   **Levoglukosan i urinen**: Dette stoffet, som er et nedbrytningsprodukt av cellulose, var positivt korrelert med UPF-inntak. Cellulose brukes i noen typer matemballasje, og funnet antyder at de som spiser mye UPF, også kan bli eksponert for stoffer fra emballasjen.

– Begrensningene ved selvrapportert kosthold er velkjente, sier hovedetterforsker Erikka Loftfield ved National Cancer Institute, en del av NIH, i en [pressemelding](https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods). – Metabolomikk gir en spennende mulighet til ikke bare å forbedre metodene våre for objektivt å måle komplekse eksponeringer som kosthold og inntak av ultraprosessert mat, men også til å forstå mekanismene bak hvordan kostholdet kan påvirke helsen.

## En "UPF-skår" for blod og urin

Basert på de hundrevis av identifiserte metabolittene, brukte forskerne avanserte statistiske metoder (LASSO-regresjon) til å utvikle såkalte poly-metabolitt-skårer. Dette er en slags samlet poengsum basert på nivåene av flere utvalgte metabolitter som best forutsier UPF-inntaket. De utviklet separate skårer for blod (basert på 28 metabolitter) og urin (basert på 33 metabolitter i 24-timersprøver).

For å teste hvor godt disse skårene faktisk fungerte, brukte forskerne dataene fra det kontrollerte fôringsforsøket. Resultatet var oppløftende: Skårene kunne tydelig skille mellom periodene da deltakerne spiste dietten med høyt innhold av UPF (80 %) og dietten helt uten UPF (0 %). Dette bekrefter at de kjemiske signalene i kroppen endrer seg markant avhengig av mengden ultraprosessert mat i kostholdet. Den fullstendige studien, "Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food", gir dypere innsikt i disse funnene og kan leses i [PLOS Medicine](https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1004560).

## Hva betyr dette for deg – og fremtiden?

Selv om du neppe får målt din personlige "UPF-skår" hos legen med det første, har denne forskningen viktige implikasjoner:
*   **Mer nøyaktig forskning**: Objektive mål på UPF-inntak kan gi forskere et mye bedre verktøy for å studere sammenhengen mellom kosthold og helse. Dette kan føre til mer presise resultater og sterkere konklusjoner i fremtidige studier.
*   **Bedre forståelse av mekanismer**: Ved å identifisere hvilke spesifikke metabolitter som endres, kan forskere få ny innsikt i *hvordan* ultraprosessert mat påvirker kroppen på et biologisk nivå. Dette kan avsløre hvilke prosesser i kroppen som forstyrres og potensielt bidrar til sykdomsutvikling.
*   **Potensial for skreddersydde råd**: På sikt kan slike biomarkører kanskje bidra til mer persontilpassede kostholdsråd, selv om veien dit fortsatt er lang.
*   **Bevisstgjøring**: Denne typen forskning understreker at det vi spiser, setter tydelige spor i kroppen. Det kan være en vekker for mange og motivere til å ta en nærmere kikk på ingredienslisten neste gang man handler. For å få en bedre oversikt over eget kosthold, kan en [guide til energibalanse og makronæringsstoffer](kostholdsplanlegging-en-guide-til-energibalanse-og-makronæringsstoffer) være et godt utgangspunkt.

Det er viktig å merke seg at denne studien har sine begrensninger. Deltakerne i IDATA-studien var eldre voksne fra USA, og resultatene må derfor bekreftes i andre og mer varierte befolkningsgrupper. Skårene må også evalueres og forbedres ytterligere.

## Veien videre: Fra laboratorium til folkehelse

Forskningen på metabolitter og ultraprosessert mat er et spennende felt i utvikling. Disse nye poly-metabolitt-skårene representerer et viktig skritt mot en dypere og mer objektiv forståelse av hvordan moderne kosthold påvirker helsen vår. Selv om det gjenstår mer forskning før disse verktøyene kan tas i bruk i stor skala, peker funnene mot en fremtid der vi kan få et mye klarere bilde av hva maten vi spiser – eller ikke spiser – faktisk gjør med kroppen vår. Og det er kunnskap som kan bli gull verdt for folkehelsen.

**Kilde:**
*   Abar L, Steele EM, Lee SK, et al. (2025) Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food: An observational study and post-hoc randomized controlled crossover-feeding trial. *PLOS Medicine* 22(5): e1004560. [https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1004560](https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1004560)
*   NIH news release: NIH researchers develop biomarker score for predicting diets high in ultra-processed foods. (2025, May 20). [https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods](https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods)

Forskere har utviklet en ny metode som via blod- og urinprøver kan avsløre hvor mye ultraprosessert mat du spiser. Les hvordan kroppen din sladrer!

Forskere avslører: Slik kan kroppen din røpe inntaket av ultraprosessert mat

**Drømmer du om å knekke koden for en sunnere kropp og bedre prestasjoner, men blir svimmel av motstridende kostholdsråd? Fortvil ikke! Hemmeligheten ligger ikke i magiske piller eller ekstreme dietter, men i å forstå kroppens enkle energiregnskap og hvordan de ulike næringsstoffene – protein, fett og karbohydrater – spiller på lag med (eller mot) deg. Denne guiden gir deg verktøyene du trenger for å ta kontroll.**

## Energiregnskapet: Kroppens hemmelige kode
Har du noen gang lurt på hvorfor noen kan spise «alt» uten å legge på seg, mens andre teller hver kalori? Svaret ligger i energibalansen – et fancy ord for regnestykket mellom kaloriene du putter i deg og kaloriene kroppen din forbrenner.

Tenk på kroppen som en motor. Den trenger drivstoff (kalorier) for å holde i gang alt fra pust og hjerteslag (din basalforbrenning, BMR) til å fordøye maten (termisk effekt av mat, TEF), trene (treningsaktivitet, EAT) og til og med små bevegelser som å fikle med en penn (ikke-treningsaktivitet, NEAT). Til sammen utgjør dette ditt totale daglige energiforbruk (TDEE).

Vil du ned i vekt? Da må du sørge for et kaloriunderskudd – altså forbrenne mer enn du spiser. Kroppen tvinges da til å hente energi fra lagret fett. Ønsker du å bygge muskler? Da trenger du et kalorioverskudd for å gi kroppen byggesteinene og energien den trenger. For de som vil vedlikeholde vekten, handler det om å finne balansen. Noen viderekomne prøver seg også på «recomp» – å bygge muskler og miste fett samtidig – en krevende balansekunst som ofte innebærer å spise rundt vedlikeholdsnivået med et smart trenings- og kostholdsoppsett.

## Makronæringsstoffer: Byggeklossene du må kjenne
Kaloriene du spiser kommer fra fire hovedkilder, kjent som makronæringsstoffer: proteiner, fett, karbohydrater og alkohol. De påvirker kroppen din på vidt forskjellige måter, selv om kaloriinnholdet er likt.

### Protein: Mer enn bare muskler
Protein er utvilsomt stjernen for mange treningsentusiaster, og med god grunn. Det gir 4 kcal per gram og er avgjørende for å bygge og reparere muskler, men det stopper ikke der. Protein bidrar også til bedre metthetsfølelse, noe som kan være en gavepakke hvis du prøver å gå ned i vekt. For å få mest mulig ut av proteininntaket, kan det være lurt å se på [hvordan mer protein kan bidra til mindre fett](mer-protein-mindre-fett-slik-transformerer-du-kroppen-og-holder-vekten).

Proteiner består av aminosyrer, og noen av disse er essensielle – kroppen kan ikke lage dem selv, så du må få dem via maten. Leucin er en spesielt viktig aminosyre som setter i gang muskelproteinsyntesen, altså prosessen der muskler bygges.
Kvaliteten på proteinkildene varierer. Animalske kilder som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter (inkludert myse og kasein) har ofte en komplett aminosyreprofil og høyere leucininnhold. Plantebaserte proteiner kan være litt mer utfordrende, med lavere leucininnhold og dårligere fordøyelighet, men en godt planlagt vegansk diett med varierte proteinkilder kan absolutt støtte muskelvekst.

### Fett: Ikke fienden du tror
Fett har lenge hatt et ufortjent dårlig rykte, men sannheten er at det er livsviktig. Med 9 kcal per gram er det energitett, men det spiller også en nøkkelrolle i produksjon av hormoner, bygging av cellemembraner og opptak av fettløselige vitaminer.

Vi skiller mellom mettet, enumettet og flerumettet fett. Transfett, spesielt kunstig fremstilt, bør du styre unna. Mens debatten om mettet fett fortsatt pågår, tyder mye på at å erstatte noe mettet fett med umettet fett kan være gunstig for hjertehelsen. Essensielle fettsyrer som omega-3 (med EPA og DHA kjent fra fiskeolje) og omega-6 må du få i deg via kosten, da kroppen ikke lager dem selv.

### Karbohydrater: Kroppens foretrukne drivstoff?
Karbohydrater (4 kcal per gram) er ofte i skuddlinjen i lavkarbodebatter, men for mange, spesielt aktive mennesker, er de en viktig energikilde. De lagres som glykogen i muskler og lever, og er lett tilgjengelig drivstoff under høyintensiv trening. Tenk på det som premium bensin for musklene dine. Lurer du på hvordan ulike dietter, som [keto-diett, påvirker styrketrening](keto-diett-og-styrketrening-hva-sier-forskningen-om-prestasjonen-din)?

Karbohydrater kommer i mange former:
*   **Simple karbohydrater (sukker):** Glukose, fruktose (fruktsukker) og sukrose (vanlig sukker). Fruktose fra hel frukt er sjelden et problem, men store mengder fra brus og godteri kan være uheldig.
*   **Komplekse karbohydrater (stivelse og fiber):** Fiber er spesielt gunstig for metthet, fordøyelse og blodsukkerkontroll. Du finner det i frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter, som også er proppfulle av vitaminer og mineraler.

### Alkohol: Kalorifellen du bør kjenne til
Et glass vin til maten? Jada, men vær klar over at alkohol (7 kcal per gram) leverer «tomme» kalorier uten særlig næringsverdi. Store mengder kan i tillegg [hemme restitusjonen etter trening](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19230764/) og påvirke muskelstyrken negativt.
En spesiell type alkohol er sukkeralkoholer (som erythritol og maltitol), ofte brukt som lavkalorisøtning (ca. 2,4 kcal/gram). De er snillere mot tennene enn sukker, men i store doser kan de gi magetrøbbel som oppblåsthet og diaré.

## Slik skreddersyr du din egen kostholdsplan: Eksperttipsene
Å lage en kostholdsplan handler om mer enn å telle kalorier. Det handler om å gi kroppen riktig drivstoff til rett tid. Her er en forenklet tilnærming, inspirert av prinsipper fra guider som ["The Definitive Diet Setup Guide"](https://www.strongerbyscience.com/diet/) fra Stronger by Science:

**1. Finn ditt energibehov:**
*   **Enkel gjetning:** For vedlikehold, prøv rundt 33 kcal per kg kroppsvekt. For vekttap, sikt på 24-29 kcal/kg (aggressivt til moderat). For vektøkning, prøv 37-42 kcal/kg (moderat til aggressivt). Dette er grove anslag.
*   **Kalkulator-metoden:** Bruk en formel (f.eks. Harris-Benedict eller Cunningham) for å estimere din BMR, og gang deretter med en aktivitetsfaktor (fra 1.2 for stillesittende til 1.9+ for svært aktive).
*   **Detektivmetoden (best over tid):** Loggfør matinntak og vekt nøye over noen uker. Juster kaloriinntaket til du ser ønsket vektendring (f.eks. 0.25-1.0% vekttap per uke for en moderat tilnærming).

**2. Sett proteinmålet:**
*   **For deg som trener styrke:** Sikt på 1.6-2.2 gram protein per kg kroppsvekt per dag. Er du i et stort kaloriunderskudd eller veldig definert, kan du trenge enda mer.
*   **For andre:** 1.2-1.8 gram per kg kan være tilstrekkelig.

**3. Fordel fett og karbohydrater:**
*   **Fett:** Sikt på 20-35% av totale kalorier fra fett. Et minimum er rundt 0.5-0.6 gram per kg kroppsvekt, eller bruk en høydebasert formel for et mer individualisert minimum (spesielt hvis du er veldig lett eller tung).
*   **Karbohydrater:** Resten av kaloriene dine, etter at protein og fett er dekket, kommer fra karbohydrater. Mengden avhenger av aktivitetsnivå og preferanser. Styrkeløftere kan klare seg med 3-4 g/kg, mens utholdenhetsutøvere kan trenge 6 g/kg eller mer.

**4. Ikke glem mikronæringsstoffer og fiber:**
Spis variert med mye frukt, grønnsaker og fullkorn for å dekke behovet for vitaminer og mineraler. Sikt på 25-35 gram fiber daglig for god fordøyelse og metthet. De fleste finner sin "sweet spot" mellom 20-50 gram per dag.

**5. Hydrering er nøkkelen:**
Drikk nok vann, gjerne 3-4 liter om dagen, avhengig av aktivitetsnivå og klima. Urinfargen er en god indikator – den bør være lys.

## Små justeringer, store resultater: Hold kursen mot målet
Kroppen din er ikke statisk. Energiforbruket ditt kan endre seg når du går ned eller opp i vekt, eller endrer aktivitetsnivå. Dette kalles [metabolsk tilpasning, eller kroppens sparebluss](kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vekttapet-dit), og betyr at du må være forberedt på å justere kalori- og makronæringsinntaket underveis.

*   **Ved vekttap:** Du må sannsynligvis redusere kaloriene gradvis. Ofte kuttes det i fett og karbohydrater samtidig, til man når et minimum for fett. Deretter kuttes det primært i karbohydrater.
*   **Ved vektøkning:** Du må kanskje øke kaloriene mer enn du først trodde, spesielt hvis appetitten er lav. Flytende måltider eller mer energitette (men fortsatt næringsrike) matvarer kan hjelpe.

Regelmessig veiing (f.eks. daglig om morgenen, og se på ukesgjennomsnitt) og loggføring av matinntak er gull verdt for å se om du er på rett spor. Verktøy og apper kan også være til hjelp for å spore og justere.

## Veien videre: Kunnskap er makt
Å mestre kostholdsplanlegging handler ikke om å følge rigide regler, men om å forstå prinsippene og lytte til kroppen din. Med kunnskap om energibalanse og makronæringsstoffer er du godt rustet til å ta informerte valg som støtter dine mål for helse, ytelse og kroppssammensetning. Lykke til!

**Kilde:**
*   [The Definitive Diet Setup Guide: How to Build and Adjust a Smart Nutrition Plan](https://www.strongerbyscience.com/diet/)
*   [Acute alcohol consumption aggravates the decline in muscle performance following strenuous eccentric exercise - PubMed](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19230764/)
*   [Food - Polyols EU](https://polyols-eu.org/legislation/food/)

Knekke koden for kostholdsplanlegging! Lær om energibalanse, protein, fett og karbohydrater for å nå dine mål for vekt og ytelse.

Kostholdsplanlegging: en guide til energibalanse og makronæringsstoffer

**Drømmer du om større muskler, men føler at fremgangen stagnerer eller at musklene utvikler seg ujevnt? Kanskje trener du hardt, men ikke nødvendigvis smart nok. Ny innsikt avslører at nøkkelen til jevn og maksimal muskelvekst ligger i å forstå hvordan ulike øvelser påvirker forskjellige deler av en og samme muskel. Glem myten om at én øvelse er nok – variasjon er din beste venn i jakten på en velutviklet fysikk.**

## Den skjulte sannheten: Ikke all muskelvekst er lik

Du har kanskje hørt at knebøy er kongen av beinøvelser, eller at benkpress er alfa og omega for brystet. Men hva om sannheten er mer nyansert? Forskning viser nemlig at muskler ikke nødvendigvis vokser jevnt som en ballong som blåses opp. Fenomenet kalles **regional hypertrofi**, og betyr rett og slett at ulike deler av en muskel kan vokse mer enn andre, avhengig av hvordan du trener den.

En systematisk gjennomgang publisert i Strength & Conditioning Journal bekrefter dette. Studien konkluderer med at regional hypertrofi er et reelt fenomen i muskler som quadriceps (fremside lår), triceps (bakside arm) og biceps (forside arm). Tenk på det: Selv om du trener en spesifikk muskelgruppe, er det ikke sikkert du stimulerer *alle* muskelfibrene i den optimalt med bare én øvelse.

## Øvelsesvalg: Mer enn bare "hvilken muskel?"

Så, hvordan velger man de rette øvelsene? Ifølge ekspertene hos Stronger by Science, handler det om mer enn bare å sikte seg inn på en muskelgruppe. De beste øvelsene for muskelvekst har flere fellestrekk:
*   De **målretter en spesifikk funksjon** av muskelen du ønsker å bygge.
*   Det er **høy sannsynlighet for at målmuskelen er den begrensende faktoren** – altså at det er den som blir utmattet først, ikke en hjelpemuskel.
*   De tillater **tilstrekkelig belastning** slik at du havner innenfor et repetisjonsområde på 5 til 50 repetisjoner per sett.
*   Øvelsen er **stabil nok** til å tillate høy rekruttering av motorenheter (enkelt forklart: at mange muskelfibre aktiveres).
*   De plasserer målmuskelen i en **forlenget posisjon under belastning**. Dette ser ut til å være en viktig faktor for muskelvekst.
*   De er **mindre utmattende** enn alternative øvelser som gir lignende stimuli, slik at du kan hente deg inn raskere og trene oftere eller med høyere totalt volum.

Å jakte på den ene "perfekte" øvelsen kan imidlertid være en felle. Hvis du uansett inkluderer flere øvelser for en muskelgruppe, kan ulike øvelser komplementere hverandre og til sammen gi et mer komplett og balansert treningsprogram.

## Forskjellige øvelser, forskjellig vekst: Slik virker det i praksis

En studie publisert i Journal of Science in Sport and Exercise av Burke og kolleger gir oss konkrete eksempler på hvordan dette utspiller seg, spesielt for underkroppen. Forskerne sammenlignet effekten av flerleddsøvelser (som involverer bevegelse over flere ledd, f.eks. beinpress) med isolasjonsøvelser (som involverer bevegelse over ett ledd, f.eks. leg extension) på ulike deler av lårmuskulaturen.

Resultatene var slående:
*   **Rectus femoris**, den lange, rette muskelen på forsiden av låret som krysser både hofte- og kneleddet, vokste signifikant mer hos de som trente **leg extension** (isolasjonsøvelse) sammenlignet med de som trente beinpress.
*   **Vastus lateralis**, den ytre, brede lårmuskelen, viste derimot bedre vekst hos de som trente **beinpress** (flerleddsøvelse).

Hvorfor denne forskjellen? Rectus femoris kan oppleve det som kalles "aktiv insuffisiens" i flerleddsøvelser som beinpress, hvor den forkortes over både hofte og kne samtidig, noe som kan redusere dens evne til å utvikle kraft og dermed vekststimulus. Leg extension isolerer derimot denne muskelen mer effektivt.

Studien så også på leggmusklene (triceps surae):
*   Den **indre delen av tykkleggen (medial gastrocnemius)** vokste mer med øvelser hvor beinet holdes relativt strakt under tåhev (som stående tåhev eller tåhev i beinpressmaskin). Dette er fordi gastrocnemius-muskelen krysser kneleddet.
*   For den ytre delen av tykkleggen (lateral gastrocnemius) og flyndremuskelen (soleus), som ligger dypere og ikke krysser kneleddet, var resultatene mindre entydige, men tyder på at variasjon i knevinkel kan være gunstig.

Konklusjonen er klar: Valg av øvelse kan direkte påvirke hvilke deler av musklene i beina som utvikler seg mest, og disse forskjellene kan måles allerede etter åtte uker.

## Strekk, belastning og muskelfibre: Vitenskapen bak ujevn vekst

Hva er det egentlig som gjør at muskler vokser ujevnt? Den systematiske gjennomgangen i Strength & Conditioning Journal peker på flere mulige forklaringer:
*   **Muskelarkitektur:** Ulike deler av en muskel kan ha ulik fiberretning og festepunkter (pennasjonsvinkler), noe som påvirker hvordan de responderer på ulike typer belastning.
*   **Regionale funksjoner:** Enkelte deler av en muskel kan være mer involvert i spesifikke deler av en bevegelse eller ved ulike leddvinkler.
*   **Belastning i forlenget posisjon:** Som nevnt av Stronger by Science, ser det ut til at trening som utfordrer muskelen mens den er strukket, kan være spesielt gunstig. Noe forskning tyder på at dette kan stimulere vekst i de ytre (distale) delene av en muskel mer enn de indre (proksimale) delene.
*   **Eksentrisk trening:** Øvelser som legger vekt på den eksentriske fasen (bremsefasen, når muskelen forlenges under belastning) ser ut til å kunne fremme vekst i den ytre delen av muskelen, spesielt i quadriceps.
*   **Molekylære signaler:** Det er også funnet regionale forskjeller i hvordan cellene signaliserer for vekst (f.eks. fosforylering av FAK – Focal Adhesion Kinase) etter ulike typer trening.

Enkelt sagt: Musklene dine er komplekse strukturer, og for å utvikle dem fullt ut, må du utfordre dem på ulike måter.

## Slik legger du kabalen: Praktiske tips for treningsprogrammet

Hvordan kan du bruke denne kunnskapen til å optimalisere ditt eget treningsprogram? Her er noen konkrete råd, basert på funnene:

*   **Varier øvelsene dine:** Ikke lås deg til de samme 2-3 øvelsene for hver muskelgruppe år etter år. Inkluder øvelser som treffer muskelen fra ulike vinkler og med ulik belastningskurve.
*   **Tenk funksjon:** Ifølge Stronger by Science bør du velge én til to øvelser for hver primærfunksjon muskelen har, hver uke. For eksempel har ryggmuskulaturen mange funksjoner (trekke vertikalt, horisontalt, stabilisere ryggraden), og vil derfor kreve flere ulike øvelser (kanskje 3-4 per uke) for full utvikling. Biceps, som primært bøyer albuen og supinerer underarmen, kan klare seg med færre (2-3 øvelser).
*   **Inkluder både flerledds- og isolasjonsøvelser:** Som Burke-studien viste, kan flerleddsøvelser være supre for noen deler av en muskel (f.eks. vastus lateralis i beinpress), mens isolasjonsøvelser kan være bedre for andre (f.eks. rectus femoris i leg extension).
*   **Utforsk ulike bevegelsesutslag og posisjoner:** Vurder øvelser som belaster muskelen i både forkortet og forlenget posisjon. For eksempel, for biceps kan du variere mellom preacher curls (fokus på forkortet posisjon) og incline dumbbell curls (fokus på strukket posisjon). For legger, varier mellom stående (strakt kne) og sittende (bøyd kne) tåhev.
*   **Ikke glem eksentrisk fokus:** Selv om du ikke trener utelukkende eksentrisk, kan det å kontrollere den negative fasen av bevegelsen i alle øvelser bidra positivt.

## Ikke bare for nybegynnere: Hva betyr dette for deg?

Mange studier på treningseffekter bruker utrente deltakere. Dette betyr ikke at prinsippene er irrelevante for deg som har trent en stund. Tvert imot, jo mer erfaren du er, desto viktigere kan slike nyanser være for å fortsette fremgangen og sikre en balansert utvikling.

En viktig påminnelse fra forskningen er betydningen av **progressiv overbelastning**. En av studiene som *ikke* fant signifikant regional hypertrofi, hadde en begrensning i at deltakerne ikke økte belastningen eller volumet progressivt over tid. Uansett hvor smart du velger øvelser, må du fortsatt utfordre musklene til å bli sterkere og større over tid.

## Konklusjon: Bygg muskler smartere, ikke bare hardere

Å bygge en imponerende og velbalansert fysikk handler om mer enn bare å løfte tungt. Ved å forstå at muskler kan vokse ujevnt og at ulike øvelser stimulerer ulike deler av muskelen forskjellig, kan du ta smartere valg i treningshverdagen. Øvelsesvariasjon er ikke bare for å unngå kjedsomhet – det er en vitenskapelig fundert strategi for å sikre at du utvikler musklene dine fra alle vinkler og når ditt fulle potensial. Neste gang du planlegger treningsøkten din, tenk over: Treffer jeg virkelig hele muskelen, eller er det på tide å variere arsenalet?

**Kilde:**
Artikkel basert på 3 kilder:
1. Wolf M. (2025). How to select exercises for muscle growth. Stronger by Science. (URL: https://www.strongerbyscience.com/exercise-selection/)
2. Zabaleta-Korta A. et al. (2020). Regional Hypertrophy, the Inhomogeneous Muscle Growth: A Systematic Review. Strength & Conditioning Journal. (URL: https://journals.lww.com/nsca-scj/fulltext/2020/10000/regional_hypertrophy,_the_inhomogeneous_muscle.11.aspx)
3. Burke R. et al. (2024). Exercise Selection Differentially Influences Lower Body Regional Muscle Development. Journal of Science in Sport and Exercise. (URL: https://link.springer.com/article/10.1007/s42978-024-00299-4)

Optimaliser muskelveksten din! Lær hvorfor øvelsesvariasjon og forståelse av regional hypertrofi er nøkkelen til jevn og maksimal utvikling.

Muskelvekst fra alle vinkler: Derfor er øvelsesvariasjon og regional hypertrofi nøkkelen

**Drømmer du om å knuse dine personlige rekorder i styrkeløft? Ny forskning avslører nå en nøkkelfaktor mange overser: den optimale balansen mellom knebøy, benkpress og markløft. Å finne din "SBD-sweetspot" kan være billetten til tyngre løft og bedre totalresultater.**

De tre store – knebøy (Squat), benkpress (Bench Press) og markløft (Deadlift), ofte forkortet SBD – utgjør ryggraden i styrkeløft. De fleste utøvere og trenere har en intuitiv forståelse av at disse øvelsene påvirker hverandre. Et knallhardt knebøypass kan tappe krefter før benkpressen, og en tung markløft på slutten av konkurransen avhenger av energien som er igjen etter de to første øvelsene. Men hva om det finnes en mer presis måte å forstå og utnytte denne sammenhengen på? En fersk studie publisert i *International Journal of Strength and Conditioning* har dykket dypt ned i nettopp dette, og funnene kan endre måten du tenker på treningsprogrammering og konkurransestrategi.

## Hva er egentlig styrkeløftbalanse?
Styrkeløftbalanse handler om hvordan hvert av de tre løftene (knebøy, benkpress, markløft) bidrar prosentvis til din totale løftede vekt. Tenk deg at din totale sum er 100 %. Hvor stor andel utgjør knebøyen din? Hva med benkpressen og markløften? Studien, ledet av José Alfredo Hernández Ugalde, undersøkte nettopp disse forholdstallene, eller "ratioene", for å se om det finnes optimale områder som kjennetegner de sterkeste løfterne.

Forskerne analyserte en enorm mengde data: nesten 66 000 resultater fra mannlige klassiske styrkeløftere, over 35 000 fra kvinnelige klassiske løftere, samt drøyt 19 000 mannlige og 7 400 kvinnelige utstyrsløftere. Alle dataene var hentet fra anerkjente stevner godkjent av International Powerlifting Federation (IPF) mellom 2012 og 2022, og inkluderte utøvere i alderen 24 til 39 år. Dette er altså ikke synsing, men grundig analyse av tusenvis av faktiske konkurranseløft.

## Slik fant forskerne de "magiske" tallene
For å avdekke disse optimale forholdstallene, brukte forskerne en smart tilnærming:
1.  **Beregning av SBD-ratioer:** For hver utøver ble det regnet ut hvor stor prosentandel knebøy, benkpress og markløft utgjorde av deres totale sum. Formelen var enkel: (Vekt i enkeltløft / Total sum) * 100.
2.  **Fokus på eliten:** De så spesielt på resultatene til eliteløftere – de som presterte blant de øverste 10 prosentene målt med GLP-poeng (Good Lift Points, IPF sitt system for å sammenligne løftere på tvers av vektklasser). Gjennomsnittet og standardavviket for SBD-ratioene til disse toppløfterne dannet grunnlaget for de "optimale ratio-områdene" (ORR).
3.  **Utvikling av en algoritme:** En avansert algoritme testet 26 ulike variasjoner av disse områdene for hver vektklasse. Målet var å finne de områdene som best fanget opp topprestasjoner (høyest "Impact Factor", som kombinerer gjennomsnittlig GLP-poengsum og hvor mange eliteløftere som falt innenfor) samtidig som områdene var så smale og presise som mulig.
4.  **Testing på bredden:** Deretter ble disse identifiserte ORR-ene testet på løftere på lavere nivåer (de midterste 40 % og de nederste 50 %). Ville de som tilfeldigvis hadde en "balansert" SBD-profil innenfor disse elite-områdene prestere bedre enn de som var utenfor, selv på et lavere nivå?

## Avslørende funn: Balansen som gir deg overtaket
Resultatene er tydelige: Teorien om at en spesifikk SBD-balanse påvirker prestasjonen, fikk sterk støtte. Utøvere som hadde en SBD-ratio innenfor de definerte optimale områdene (ORR) presterte jevnt over bedre.
Av 64 separate evalueringer på tvers av ulike vektklasser, kjønn, og nivåer (klassisk/utstyr, lavere/middels nivå), viste 48 av dem at gruppen *innenfor* de optimale ratio-områdene hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig GLP-poengsum enn gruppen *utenfor*. Ytterligere 15 evalueringer viste samme trend, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant.

Spesifikt ble det funnet støtte for slike optimale ratio-områder i følgende vektklasser:
*   **Klassisk styrkeløft (raw):**
    *   Kvinner: 57 kg, 63 kg, 69 kg, og +84 kg
    *   Menn: 66 kg, 74 kg, 93 kg, 105 kg, og +120 kg
*   **Utstyrsløfting (equipped):**
    *   Kvinner: 57 kg, 63 kg, 69 kg, 76 kg, 84 kg, og +84 kg
    *   Menn: 74 kg, 83 kg, 93 kg, og 105 kg

Dette betyr at for disse gruppene finnes det altså et "vindu" for hvor stor andel hvert av de tre løftene bør utgjøre av totalen for å maksimere sjansen for en høyere totalscore.

## Hva betyr dette for deg som løfter eller trener?
Denne forskningen gir et nytt verktøy for både utøvere og trenere. Ved å kjenne til disse optimale ratio-områdene, kan du:
*   **Analysere din egen styrkeprofil:** Regn ut dine egne SBD-prosenter. Ligger du innenfor, over eller under de foreslåtte områdene for din vektklasse og kategori (klassisk/utstyr)?
*   **Identifisere potensielle svakheter eller ubalanser:** Kanskje er benkpressen din prosentvis mye lavere enn hos eliteløftere i din klasse, selv om du føler den er sterk. Eller kanskje markløften utgjør en unormalt stor del av totalen, noe som kan indikere at knebøy og/eller benkpress henger etter.

La oss se på et par eksempler fra studien (merk at dette er prosentandeler av totalen):
*   **Menn, klassisk, 93 kg-klassen:**
    *   Knebøy: Optimalt mellom 33.8 % og 38.2 %
    *   Benkpress: Optimalt mellom 21.5 % og 26.5 %
    *   Markløft: Optimalt mellom 37.5 % og 42.6 %
*   **Kvinner, klassisk, 63 kg-klassen:**
    *   Knebøy: Optimalt mellom 33.8 % og 38.9 %
    *   Benkpress: Optimalt mellom 18.5 % og 24.5 %
    *   Markløft: Optimalt mellom 39.1 % og 45.2 %

Hvis en mannlig klassiskløfter i 93 kg-klassen har en total på 600 kg, hvor knebøy er 200 kg (33.3%), benkpress 130 kg (21.7%), og markløft 270 kg (45%), kan denne analysen peke på at knebøyen er i nedre sjikt og markløften prosentvis høy. Kanskje ligger det et uforløst potensial i å øke knebøystyrken for å løfte totalen?

## Forskjeller mellom klassisk og utstyr: Dette sier tallene
Studien bekrefter også at det er forskjeller i SBD-balansen mellom klassisk og utstyrsløfting. Generelt ser man i tabellene fra studien at:
*   **Knebøy** har en tendens til å utgjøre en *høyere* prosentandel av totalen for utstyrsløftere. Dette er logisk, da drakten gir betydelig hjelp i bunnposisjonen.
*   **Benkpress** utgjør også ofte en *høyere* andel for utstyrsløftere, takket være benkeskjorten.
*   **Markløft** ser ut til å utgjøre en noe *lavere* prosentandel av totalen i utstyrsløfting sammenlignet med klassisk. Dette kan skyldes at utstyret gir relativt mindre hjelp i markløft enn i knebøy og benkpress, og at den absolutte vekten i de to første øvelsene øker mer.

For eksempel, for menn i 93 kg-klassen med utstyr, var de optimale områdene:
*   Knebøy: 35.0 % - 41.4 % (mot 33.8-38.2 % klassisk)
*   Benkpress: 23.1 % - 31.1 % (mot 21.5-26.5 % klassisk)
*   Markløft: 30.7 % - 38.6 % (mot 37.5-42.6 % klassisk)

Disse forskjellene understreker viktigheten av å bruke de spesifikke ratioene for din kategori.

## Veien videre: Slik bruker du kunnskapen i praksis
Hvordan kan du bruke denne informasjonen til å bli en bedre styrkeløfter?
1.  **Regn ut dine nåværende SBD-ratioer:** Ta dine beste konkurranseløft (eller maksløft fra trening som er representative) og finn prosentandelen for hvert løft av totalen.
2.  **Sammenlign med de optimale områdene:** Se på tabellene fra studien (eller de forenklede eksemplene her) for din vektklasse, kjønn og gren (klassisk/utstyr).
3.  **Identifiser avvik:** Er noen av dine løft betydelig utenfor disse områdene? Et løft som er prosentvis lavt kan være en "flaskehals" som holder totalen din tilbake. Et løft som er uforholdsmessig høyt kan bety at de andre henger etter.
4.  **Juster treningsfokus:** Funnene kan gi en pekepinn på hvilke løft som fortjener ekstra oppmerksomhet i treningsprogrammet ditt. Målet er ikke nødvendigvis å bli "perfekt" balansert over natten, men å bruke informasjonen til å ta smartere valg for å øke totalen.

Det er viktig å huske at dette er retningslinjer, ikke absolutte lover. Individuelle forskjeller i kroppsbygning, teknikk og genetikk vil alltid spille en rolle. Men denne forskningen gir et solid, datadrevet grunnlag for å forstå hvordan en optimal balanse mellom de tre store kan være en nøkkel til å låse opp ditt fulle styrkepotensial. Ved å jobbe mot en mer balansert styrkeprofil, kan du legge grunnlaget for nye personlige rekorder og en sterkere total.

**Kilde:**
Ugalde J. A. (2023). Powerlifting Balance Of SBD Disciplines (Squat, Bench Press And Deadlift) Ratio To Total Score. *International Journal of Strength and Conditioning*. DOI: https://doi.org/10.47206/ijsc.v3i1.198

Ny forskning avslører hvordan optimal balanse mellom knebøy, benkpress og markløft (SBD-ratio) kan øke din totale styrke i styrkeløft.

Powerlifting Balance Of SBD Disciplines (Squat, Bench Press And Deadlift) Ratio To Total Score

Styrkeløftbalanse: Ny forskning avslører optimale SBD-forhold for økt prestasjon

**Kan en skål med frokostblanding være nøkkelen til et bedre sexliv? Ny forskning på en uvanlig kombinasjon av kaffe og den tradisjonelle urten Pasak Bumi antyder nettopp det. Studien, utført på hannmus, viser oppsiktsvekkende resultater for økt sexlyst og aktivitet, og peker mot en potensiell ny og enkel løsning for menn som sliter med potensen.**

Et tilfredsstillende sexliv er viktig for mange, men utfordringer som erektil dysfunksjon og dalende lyst kan legge en demper på både selvtillit og parforhold. Mens noen tyr til medisiner, leter andre etter mer naturlige veier til økt vitalitet. Hva om løsningen, eller i hvert fall en del av den, kunne finnes i noe så dagligdags som frokosten? Forskere har undersøkt nettopp dette, med fokus på en spesiell blanding av kaffe og en eksotisk rot.

## Kaffe og mystisk rot: Nytt håp i frokostskålen?
De fleste kjenner kaffe som en oppkvikker om morgenen, men visste du at koffein også har blitt koblet til redusert risiko for erektil dysfunksjon? Noen studier tyder på at kaffe kan bidra til å øke testosteronnivået og forbedre blodgjennomstrømningen til penis, noe som er avgjørende for ereksjon.

Den andre sentrale ingrediensen i denne potensielle "superfrokosten" er mindre kjent i Vesten, men høyt verdsatt i Sørøst-Asia: Pasak Bumi. Også kjent under det vitenskapelige navnet *Eurycoma longifolia Jack*, har denne planten, og da spesielt roten (Akar Pasak Bumi), i århundrer blitt brukt i tradisjonell medisin for å øke mannlig virilitet og seksuell ytelse. Lokalbefolkningen har lenge hevdet at te laget av Pasak Bumi kan forbedre seksuelle evner og fungere som et afrodisiakum.

Ideen om å kombinere disse to – kaffe og Pasak Bumi – i en lettvint frokostblanding (sereal) er relativt ny. Forskerne bak en studie publisert i *Jambura Journal of Health Sciences and Research* ønsket å se om en slik blanding kunne gi en målbar effekt på den seksuelle lysten og aktiviteten hos hannmus (*Mus musculus*).

## Full tenning hos mus: Slik virket sex-frokosten
For å teste teorien, gjennomførte forskerne et eksperiment med hannmus. Musene ble delt inn i ulike grupper.
*   En gruppe fikk en standard frokostblanding uten de aktive ingrediensene (placebo).
*   En annen gruppe fikk Viagra (sildenafil sitrat), et kjent potensmiddel, som en positiv kontroll for å ha noe å sammenligne effekten med.
*   Tre grupper fikk frokostblandingen med en kombinasjon av kaffe og Pasak Bumi-rotekstrakt i forskjellige doser: en lav dose på 6 mg, en middels dose på 12 mg, og en høy dose på 24 mg.

Deretter observerte forskerne musenes seksuelle atferd nøye over en periode på fem dager. De registrerte frekvensen av tre spesifikke tegn på økt seksuell opphisselse og aktivitet:
*   **"Introducing"**: Hvor ofte hannmusen tok initiativ og aktivt viste interesse for hunnmusen.
*   **"Climbing"**: Hvor ofte hannmusen forsøkte å bestige hunnmusen, en klar indikasjon på paringsvilje.
*   **"Coitus"**: Selve paringsakten.

Resultatene var slående. Musene som fikk frokostblandingen med kaffe og Pasak Bumi viste en markant økning i alle de tre målte seksuelle atferdene sammenlignet med gruppen som kun fikk placebo-frokostblandingen. Statistiske analyser (Tukey's test) bekreftet at disse forskjellene var signifikante.

Den aller beste effekten ble observert hos musene som fikk den midterste dosen på 12 mg. Denne gruppen viste en seksuell aktivitet som nærmet seg nivået til musene som hadde fått Viagra. Frekvensen av både "introducing", "climbing" og "coitus" var betydelig høyere i 12 mg-gruppen enn i placebogruppen, og også høyere enn i 6 mg-gruppen. For eksempel, på den femte dagen av observasjonen, hadde 12 mg-gruppen i gjennomsnitt 28 "introducing"-hendelser, mens Viagra-gruppen hadde 31,7. Tilsvarende tall for "climbing" var 21,7 for 12 mg-gruppen og 25,3 for Viagra-gruppen.

## Sjokkfunn: Derfor er mer ikke alltid bedre
Man skulle kanskje instinktivt tro at en høyere dose av den aktive blandingen ville gi en enda kraftigere effekt, men studien avslørte noe annet – og ganske overraskende. Gruppen som fikk den høyeste dosen på 24 mg av kaffe- og Pasak Bumi-blandingen, viste faktisk en *lavere* seksuell aktivitet enn 12 mg-gruppen på flere av måleparametrene.

For eksempel, når det gjaldt "climbing"-atferd på den femte dagen, hadde 24 mg-gruppen et gjennomsnitt på 19,7 hendelser, altså lavere enn 12 mg-gruppens 21,7. Også for "coitus" (paring) var 12 mg-dosen overlegen den høyere dosen. Dette indikerer at det finnes en optimal dose, og at å øke dosen utover dette punktet ikke nødvendigvis gir bedre resultater – tvert imot kan effekten reduseres.

Forskerne antyder at dette fenomenet kan skyldes ulike interne og eksterne faktorer hos musene som kan ha påvirket hvordan de reagerte på de høyere konsentrasjonene av virkestoffene. Dette understreker viktigheten av nøye dosering for å oppnå ønsket effekt.

## Potens-frokost for menn: Er dette løsningen?
Funnene fra denne studien åpner for spennende muligheter, ifølge forskerne. De ser for seg en potensiell utvikling av en frokostblanding som inneholder Pasak Bumi-rotekstrakt og kaffe, spesielt rettet mot å forbedre seksuell funksjon hos menn.
For menn som opplever erektil dysfunksjon eller nedsatt sexlyst, og som kanskje foretrekker en enklere og mer "naturlig" tilnærming enn reseptbelagte medisiner, kan en slik frokostblanding virke forlokkende. Den optimale dosen på 12 mg av blandingen (justert for kroppsvekt dersom det skulle overføres til mennesker) ser ut til å være nøkkelen for å maksimere den lystfremmende effekten, ifølge denne muse-studien.

Markedsføringspotensialet er åpenbart: en praktisk og lett tilgjengelig løsning for et vanlig og ofte tabubelagt problem. Frokost er tross alt noe de fleste inntar daglig.

**Men, og dette er et stort og viktig men: Det er avgjørende å huske at denne studien ble utført på mus.** Resultater fra dyrestudier kan ikke, og skal ikke, direkte overføres til mennesker. Menneskekroppen er langt mer kompleks, og det som fungerer på mus, gir ingen garanti for samme effekt, eller samme sikkerhetsprofil, hos oss. Studien fokuserte også utelukkende på hannmus, så eventuelle effekter på kvinner er helt ukjente.

Det trengs betydelig mer forskning, inkludert omfattende og godt designede kliniske studier på mennesker, før man kan si noe sikkert om en slik frokostblanding faktisk kan hjelpe mot erektil dysfunksjon eller øke sexlysten hos menn på en trygg og effektiv måte.

## En ny start på dagen – og sexlivet?
Tanken på en frokostblanding som ikke bare gir energi, men også kan piffe opp sexlivet, er utvilsomt spennende. Kombinasjonen av kaffens velkjente oppkvikkende egenskaper og Pasak Bumis tradisjonelle rykte som et afrodisiakum gir et interessant grunnlag for videre utforskning.

Selv om veien fra lovende museforsøk til et ferdig, dokumentert og trygt produkt på frokostbordet er lang og krever grundig vitenskapelig testing på mennesker, gir denne studien et fascinerende innblikk i hvordan naturlige ingredienser potensielt kan bidra til økt seksuell velvære.
Kanskje kan morgendagens frokostrutine inneholde mer enn bare drivstoff for dagen – kanskje den også kan bidra til å tenne en ny gnist på soverommet? Foreløpig er det lov å håpe og være nysgjerrig, mens vi avventer den nødvendige videre forskningen som kan bekrefte eller avkrefte disse tidlige, positive signalene.

**Kilde:**
FORMULATION STUDY AND TEST OF THE EFFECTIVENESS OF CEREAL APHRODISIAC WITH ACTIVE INGREDIENTS OF EURYCOMA LONGIFOLIA JACK ROOT EXTRACT (Eurycoma longifolia Jack) AND COFFEE (Coffea) ON MICE (Mus musculus). Salman S. et al. (2022). Jambura Journal of Health Sciences and Research. DOI: https://doi.org/10.35971/jjhsr.v4i3.15857

Kan frokostblanding med kaffe og Pasak Bumi øke sexlysten? En ny studie på mus viser lovende afrodisiakum-effekt, spesielt ved 12 mg dose.

FORMULATION STUDY AND TEST OF THE EFFECTIVENESS OF CEREAL APHRODISIAC WITH ACTIVE INGREDIENTS OF EURYCOMA LONGIFOLIA JACK ROOT EXTRACT (Eurycoma longifolia Jack) AND COFFEE (Coffea) ON MICE (Mus musculus)

Frokostblanding for økt sexlyst? Kaffe og Pasak Bumi viser lovende effekt

**Tenk deg et sted hvor folk ikke bare blir gamle, men lever lange, friske liv – frie for plagene som ofte følger med alderen. Slike steder finnes, kjent som «blå soner». Nå peker forskere mot et nytt, uoppdaget område i Sør-Italia, Cilento, som kan dele hemmelighetene bak eksepsjonell levetid. Kan dette være nøkkelen vi alle har lett etter?**

## Blå soner: Her lever folk lengst – hva er hemmeligheten?
Du har kanskje hørt om dem – de sagnomsuste «blå sonene». Dette er spesielle geografiske områder hvor en uvanlig høy andel av befolkningen lever eksepsjonelt lenge, ofte over 100 år, og med imponerende god helse. Steder som Okinawa i Japan, Nicoyahalvøya i Costa Rica, Loma Linda i California, Ikaria i Hellas, og Ogliastra-regionen på Sardinia i Italia, har lenge fascinert forskere. Hva er det de gjør annerledes som gjør at de ser ut til å ha knekt koden for et langt og sunt liv?

## Cilento: Italias glemte perle kan være nøkkelen til evig ungdom
Nå rettes søkelyset mot en ny kandidat: Cilento, en pittoresk region i Campania, Sør-Italia. Med sine rundt 278 000 innbyggere og en bemerkelsesverdig høy andel eldre (40,31 per 1000), inkludert mange hundreåringer (prevalens på 12,49 per 1000 ifølge en studie), stiller forskere spørsmålet: Er Cilento en uoppdaget blå sone? En fersk studie publisert i tidsskriftet *Nutrients* har dykket ned i nettopp dette, og funnene er mildt sagt interessante.

## Avslørt: Dette gjør folk i Cilento (nesten) udødelige
Forskerne har identifisert flere faktorer i Cilento som speiler det man ser i de kjente blå sonene. Det handler om en kombinasjon av miljø, kosthold og livsstil.

### Naturens egen medisin: Klima og omgivelser
Cilento er ikke bare vakkert, det ser også ut til å være et usedvanlig sunt sted å bo. Mange av de eldste, inkludert hundreåringene, bor i kuperte områder, typisk mellom 355 og 600 meter over havet. Her nyter de et mildt klima året rundt, med gjennomsnittstemperaturer som vanligvis ligger mellom 17,4 og 23,5 grader Celsius. Forskerne bak studien, ledet av Silvana Mirella Aliberti, peker på at dette milde klimaet kan være en viktig faktor. Noen studier antyder at en ideell temperatur for kroppen er rundt 18-20 grader, noe Cilento ofte kan skilte med.

Deler av Cilento er også et UNESCO verdensarvsted, en beskyttet naturpark. Her vokser det blant annet oliventrær som gir ekstra virgin olivenolje av ypperste kvalitet (PDO-merket). Denne oljen er stappfull av antioksidanter som kan spille en viktig rolle i å beskytte mot en rekke sykdommer, inkludert kreft, hjerte-karsykdommer og metabolske forstyrrelser. I tillegg dyrkes det spesielle «Dottato»-fiken, historisk kjent som «fattigmannsbrød» og ansett som et symbol på lang levetid på grunn av sine antioksidantegenskaper. Regionen har også lagt til rette for dyrking av Aloe Vera, kjent for sine mange helsebringende effekter.

### Supermat fra Middelhavet: Dietten som forlenger livet
Det er ingen stor overraskelse at kostholdet spiller en enorm rolle for de langlivede i Cilento. Her sverger de til en variant av Middelhavsdietten, dominert av plantebasert mat. Tenk belgfrukter, rotgrønnsaker, grønnsaker og, selvfølgelig, rikelig med den lokale ekstra virgin olivenoljen.

Typiske retter er enkle, men proppfulle av næring. Hva med en «strinta»-suppe, laget med bitre grønnsaker som sikori, mangold, kardon (en type tistel), borago og eskaroll, ofte med tillegg av kokte poteter og bønner, smaksatt med hvitløk og chili? Eller «tagliatelle con i fiori di zucca» (tagliatelle med squashblomster), «lagane con la mollica» (en type pasta med brødsmuler), og «minestra di fagioli e cardoncelli» (bønne- og soppsuppe). Det var faktisk her, i Cilento, at den berømte amerikanske forskeren Ancel Keys på 1960-tallet definerte selve konseptet Middelhavsdiett, og mente det var nøkkelen til sunn aldring i regionen.

### Mer enn mat: Livsstilen som holder dem spreke
Men et langt liv handler om mer enn bare hva du putter i munnen. I Cilento er tradisjonelle yrker som jordbruk og dyrehold fortsatt utbredt, noe som innebærer naturlig fysisk aktivitet gjennom dagen. Sterke familiebånd på tvers av generasjoner, religiøs hengivenhet og tette sosiale bånd i lokalsamfunnet er også fremtredende trekk.

Studier fra Cilento, som den av Scelzo og kolleger, viser at de eldre ofte har en sterk kjærlighet til jorden, familien og religionen. Dette ser ut til å gi dem betydelig mental velvære, og gjør dem spesielt motstandsdyktige og optimistiske. Personlighetsfaktorer, i tillegg til livsstil og kosthold, understrekes også som viktige for de eldste i Cilento.

## Cilento vs. verdensmesterne i lang levetid: Overraskende likheter
Det virkelig spennende er hvor mange fellestrekk Cilento har med de allerede etablerte blå sonene rundt om i verden.

### Fra Okinawa til Sardinia: Slik lever de andre super-eldre
*   **Okinawa, Japan:** Her er kostholdet også overveiende plantebasert, med søtpoteter som en viktig del, sammen med tofu, grønne bladgrønnsaker og sjøgress. De praktiserer «Hara Hachi Bu» – å spise til magen er 80 % full. Sosiale støttegrupper kalt «moai» og en sterk følelse av formål i livet («ikigai») er sentralt.
*   **Sardinia, Italia:** På Italias andre langlivs-hotspot finner vi en variant av Middelhavsdietten med mye fullkornsbrød (ofte surdeigsbrød som kan redusere glykemisk belastning), bønner, grønnsaker og moderat inntak av lokal rødvin. Familien står ekstremt sterkt, og eldre blir tatt vare på hjemme.
*   **Ikaria, Hellas:** Her dominerer olivenolje, grønnsaker, frukt, belgfrukter og lokale urter, gjerne skylt ned med urtete og litt rødvin. Sterke sosiale bånd, et avslappet syn på tid, og daglige lurer er vanlig. En typisk rett er «soufiko», en grønnsaksstuing.
*   **Nicoyahalvøya, Costa Rica:** Dietten er sentrert rundt «de tre søstre» – bønner, squash og mais – samt tropiske frukter. De har en «plan de vida», en livsplan eller et formål, og hardt fysisk arbeid er vanlig.
*   **Loma Linda, California, USA:** Her finner vi et samfunn av syvendedagsadventister som spiser mye fullkorn, plantebasert mat, nøtter, og unngår alkohol og tobakk. Frivillig arbeid og et sterkt, trosbasert fellesskap preger hverdagen.

### Fellesnevnerne: Den universelle koden for et langt liv?
Ser du mønsteret? Forskerne bak Cilento-studien fremhever flere slående fellesnevnere mellom Cilento og de etablerte blå sonene:
*   **Miljø:** Ofte kuperte områder i moderat høyde (typisk 355-600 meter).
*   **Klima:** Mildt året rundt (gjennomsnittstemperaturer mellom 17.4 og 23.5°C).
*   **Yrker:** Tradisjonelt jordbruk og dyrehold, som innebærer jevnlig fysisk aktivitet.
*   **Kosthold:** Hovedsakelig plantebasert eller Middelhavsdiett, med fokus på belgfrukter, rotgrønnsaker, grønnsaker og ekstra virgin olivenolje.
*   **Sosialt liv:** Sterke familiebånd mellom generasjoner, religiøsitet og tette sosiale relasjoner i lokalsamfunnet.

## Slik kan DU stjele hemmelighetene: Enkle grep for et lengre liv
Selv om du ikke bor i Cilento eller en annen blå sone, er det mye du kan lære og implementere i din egen hverdag for å øke sjansene for et lengre og sunnere liv. Forskerne mener lærdommen fra disse områdene kan bidra til å beskytte mot ikke-smittsomme kroniske sykdommer og bremse aldringsprosessen. Her er noen nøkkelpunkter:
*   **Spis som ved Middelhavet:** Fyll tallerkenen med grønnsaker, frukt, belgfrukter, fullkorn og sunne fettsyrer fra olivenolje og nøtter. Begrens rødt og bearbeidet kjøtt.
*   **Beveg deg naturlig:** Du trenger ikke løpe maraton. Inkluder bevegelse i hverdagen – gå turer, arbeid i hagen, ta trappen.
*   **Dyrk dine relasjoner:** Invester tid i familie og venner. Sterke sosiale bånd er gull verdt for både mental og fysisk helse.
*   **Finn ditt «hvorfor»:** Ha en følelse av formål i livet, enten det er gjennom jobb, hobbyer, frivillig arbeid eller å bidra til fellesskapet.
*   **Stress ned:** Finn måter å håndtere stress på som fungerer for deg. For mange i de blå sonene innebærer dette sosialt samvær, religiøs praksis eller tid i naturen.
*   **Moderasjon er nøkkelen:** Som på Okinawa, stopp å spise før du er stappmett. Og om du nyter et glass rødvin, som er vanlig i flere blå soner, gjør det med måte, gjerne til et måltid.

## Cilento: Verdens neste blå sone? Dette sier forskerne
Forskerne bak den nye studien konkluderer med at Cilento har så mange likhetstrekk med de kjente blå sonene at det med rette kan betraktes som en «uoppdaget blå sone». Å identifisere slike steder og faktorene som bidrar til lang levetid kan gi verdifull innsikt for folkehelsetiltak og livsstilsanbefalinger for oss alle.

Studien er en såkalt narrativ oversiktsartikkel, som betyr at den sammenligner og beskriver eksisterende forskning. Forfatterne har gjennomgått 18 utvalgte vitenskapelige tekster publisert mellom 2004 (da begrepet "Blue Zone" først ble brukt) og i dag, på engelsk, tysk og italiensk. Selv om dette gir et godt bilde, og utvalget av tekster ble gjort i enighet mellom forfatterne, påpekes det at dette kan medføre en viss seleksjonsskjevhet, og at fremtidig forskning vil kunne dykke enda dypere.

Uansett, budskapet er klart: Hemmeligheten bak et langt og sunt liv ligger ikke nødvendigvis i en magisk pille, men i en helhetlig tilnærming som omfatter hvordan vi lever, hva vi spiser, og miljøet rundt oss. Og kanskje, bare kanskje, har Cilento gitt oss enda flere brikker i puslespillet om hvordan vi kan leve lengre og bedre.

**Kilde:**
A Narrative Review Exploring the Similarities between Cilento and the Already Defined “Blue Zones” in Terms of Environment, Nutrition, and Lifestyle: Can Cilento Be Considered an Undefined “Blue Zone”? Aliberti S.M. et al. (2024). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu16050729

Cilento i Italia kan være en ny blå sone! Oppdag hemmelighetene bak et langt og sunt liv, fra kosthold og miljø til livsstil, og lær hvordan du kan bruke dem.

A Narrative Review Exploring the Similarities between Cilento and the Already Defined “Blue Zones” in Terms of Environment, Nutrition, and Lifestyle: Can Cilento Be Considered an Undefined “Blue Zone”?

Cilento: En ny blå sone? Avslører hemmelighetene bak et langt liv

**Du har hørt det før: Legg bort mobilen, tygg maten langsomt, kjenn på smakene. «Mindful eating», eller oppmerksom spising, har blitt hyllet som en metode for å spise sunnere, nyte maten mer og kanskje til og med gå ned i vekt. Men fungerer det egentlig for normalvektige kvinner som ikke aktivt prøver å slanke seg? En studie gir oss noen overraskende svar – og det er ikke sikkert enkle råd om å spise mer bevisst er den snarveien til færre kalorier som mange håper på.**

## Hva er egentlig «mindful eating»?

Før vi dykker ned i resultatene, la oss kjapt se på hva forskerne i denne studien la i begrepet «mindful eating». Det handler ikke nødvendigvis om kompliserte meditasjonsøvelser før hvert måltid. I denne sammenhengen ble deltakerne bedt om å fokusere på sansene sine mens de spiste: Hvordan maten så ut, luktet, smakte og føltes i munnen. De skulle legge merke til teksturen, temperaturen, og selve tygge- og svelgeprosessen.

En annen gruppe fikk et enklere råd: Spis uten forstyrrelser. Det betyr ingen TV-skjerm, ingen scrolling på mobilen, ingen jobb-e-poster som popper opp. Bare deg og maten. En tredje gruppe, kontrollgruppen, fikk ingen spesifikke instrukser om hvordan de skulle spise.

Ideen er at ved å være mer til stede når du spiser, blir du mer bevisst på kroppens signaler om sult og metthet, og kanskje tar du sunnere valg eller spiser mindre. Dette er i hvert fall teorien som ofte presenteres.

## Forskernes kalde dusj: Ingen merkbar effekt på kaloriinntaket

Så, hva skjedde da 99 normalvektige kvinner, med en gjennomsnittsalder på rundt 22 år og en sunn BMI, fulgte disse rådene i tre dager? Forskerne fulgte nøye med på hva de spiste gjennom digitale matdagbøker.

Resultatet var kanskje ikke det mange hadde forventet:
*   **Ingen signifikant forskjell i kaloriinntak:** Kvinnene som praktiserte «mindful eating» spiste i gjennomsnitt 1594 kalorier per dag. De som spiste uten forstyrrelser lå på 1547 kalorier, mens kontrollgruppen inntok 1540 kalorier. Forskjellene var så små at de ikke var statistisk signifikante.
*   **Ingen endring i kostholdskvalitet:** Det var heller ingen merkbare forskjeller mellom gruppene når det gjaldt inntak av mettet fett, tilsatt sukker, fiber eller frukt og grønnsaker.

Kort sagt, et enkelt råd om å fokusere på matens sanseegenskaper, eller å kutte ut distraksjoner, så ikke ut til å påvirke hvor mye eller hvor sunt disse kvinnene spiste i løpet av den korte studieperioden.

## Spise uten forstyrrelser: En liten gnist av håp for de supermotiverte?

Selv om det å spise uten forstyrrelser ikke ga en generell nedgang i kaloriinntaket for gruppen som helhet, fant forskerne en interessant *tendens*. Blant kvinnene som ble bedt om å unngå distraksjoner, så det ut til at de som *virkelig* klarte å følge rådet, også spiste færre kalorier.

Det er viktig å understreke at dette kun var en trend (p-verdi på 0.085, som betyr at det er en viss sjanse for at funnet er tilfeldig), ikke et statistisk bombesikkert resultat. Likevel antyder det at hvis du er svært motivert og klarer å legge bort skjermen og fokusere fullt og helt på måltidet, *kan* det potensielt hjelpe deg å redusere inntaket.

Men her ligger også utfordringen. Mange av deltakerne rapporterte at det var vanskelig å endre vaner. Noen var vant til å spise sammen med andre, se på TV, lese, eller til og med snakke i telefonen mens de spiste. Å bryte disse mønstrene krever en bevisst innsats.

## Hvorfor uteble den store effekten?

Når «mindful eating» ofte fremheves som så positivt, hvorfor så man ingen klar effekt i denne studien? Forskerne peker på flere mulige forklaringer:

*   **Korte råd vs. omfattende trening:** Mange studier som viser positive effekter av «mindful eating» involverer grundig opplæring over tid. Et enkelt råd gitt over tre dager er kanskje ikke nok til å skape varig endring eller betydelige resultater.
*   **Laboratoriet vs. den virkelige verden:** Det er én ting å spise bevisst under kontrollerte forhold i et laboratorium, hvor maten kanskje serveres annerledes (f.eks. små biter man forsyner seg av selv). Noe helt annet er det å praktisere det i en travel hverdag med ferdigporsjonerte måltider som en sandwich eller en liten pose chips. Forskerne spekulerer i om «mindful eating» kanskje er mest effektivt i situasjoner der det er vanskelig å holde tellingen på hvor mye man spiser, som fra en buffet eller når man forsyner seg flere ganger fra en stor servering.
*   **Vanskelig å endre vaner:** Som nevnt, tar det tid å endre innarbeidede spisevaner. Deltakernes egenrapportering på hvor godt de fulgte strategien, økte faktisk i løpet av de tre dagene. Dette tyder på at de trengte tid på å huske og implementere rådene. Kanskje hadde resultatene vært annerledes over en lengre periode.
*   **Ingen måling før start:** Studien målte ikke deltakernes kosthold *før* de fikk instruksjonene. Dermed kunne man ikke se om de faktisk *endret* inntaket sitt, bare sammenligne gruppene.

## Overraskende bieffekt: Maten smakte bedre!

Selv om kaloritellingen ikke gikk ned, var det en annen, mer positiv, tendens som dukket opp. Flere av kvinnene i «mindful eating»-gruppen, og også i gruppen som spiste uten forstyrrelser, rapporterte at de opplevde *mer glede* av maten enn vanlig. Hele 39 % i «mindful eating»-gruppen og 27 % i «uten forstyrrelser»-gruppen sa de nøt maten mer, sammenlignet med bare 12 % i kontrollgruppen.

Dette funnet var også en trend (ikke fullt ut statistisk signifikant), men det peker mot en potensiell fordel: Selv om du ikke nødvendigvis spiser færre kalorier, kan det å være mer oppmerksom på maten gjøre selve spiseopplevelsen rikere og mer tilfredsstillende. Kanskje er det en verdi i seg selv?

## Selve matdagboken: En uventet kalori-brems?

En annen interessant observasjon kom fra deltakernes tilbakemeldinger. Uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte, kommenterte mange at det å føre matdagbok – altså å registrere alt de spiste – gjorde dem mer bevisste på egne spisevaner.

Faktisk rapporterte 14 av 99 deltakere (på tvers av gruppene) at de spiste mindre, spesielt færre mellommåltider, enten for å gjøre registreringen enklere eller fordi de ble mer oppmerksomme på hva de puttet i seg. Noen sa også at de prøvde å spise sunnere av samme grunn. Dette understreker noe mange kostholdseksperter lenge har sagt: Bare det å bli bevisst på hva du spiser, kan i seg selv føre til endringer.

## Hva betyr dette for deg som er normalvektig?

Så, hva kan du ta med deg fra denne forskningen?
*   **Ingen magisk kule:** Hvis du er normalvektig og håper at et enkelt råd om «mindful eating» automatisk vil føre til at du spiser færre kalorier, må du kanskje justere forventningene. Denne studien tyder ikke på det.
*   **Fokus uten forstyrrelser *kan* hjelpe – hvis du er dedikert:** Å legge bort mobilen og TV-en under måltider *kan* ha en effekt på kaloriinntaket, men det ser ut til å kreve høy motivasjon og en reell innsats for å endre vaner.
*   **Nyt maten mer:** Selv om det ikke kutter kalorier, kan det å spise mer bevisst eller uten forstyrrelser øke matgleden. Det er en fin bonus!
*   **Bevisstgjøring er nøkkelen:** Kanskje den største lærdommen er at selve handlingen med å observere og registrere hva du spiser, kan være et kraftig verktøy for å bli mer bevisst – og potensielt gjøre sunnere valg.
*   **Korte råd er ikke alltid nok:** Studien stiller spørsmål ved nytten av å gi korte, generelle råd om «mindful eating» som en strategi for å hjelpe folk å begrense matinntaket. Mer omfattende tilnærminger er trolig nødvendig for større effekt.

Konklusjonen er at «mindful eating» ikke ser ut til å være en enkel løsning for å redusere kaloriinntaket for normalvektige kvinner som ikke aktivt forsøker å gå ned i vekt, i hvert fall ikke basert på korte instrukser over noen få dager. Men det kan øke matgleden, og det å være bevisst på hva du spiser, er uansett et godt utgangspunkt for et sunt kosthold.

---
**Kilde:**
A Randomized Controlled Trial Examining the Effects of Mindful Eating and Eating without Distractions on Food Intake over a Three-Day Period. Seguias L. et al. (2022). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu14051043

Vil «mindful eating» hjelpe deg å spise færre kalorier? Ny forskning på normalvektige kvinner gir overraskende svar.

A Randomized Controlled Trial Examining the Effects of Mindful Eating and Eating without Distractions on Food Intake over a Three-Day Period

Mindful eating: Ingen snarvei til færre kalorier for normalvektige kvinner?


**Du har garantert hørt om dopamin, ofte kalt «gledesmolekylet» eller «belønningsstoffet». Men dette fascinerende signalstoffet i hjernen er langt mer enn bare en kilde til flyktig lykke. Dopamin er en kraftfull nevrotransmitter som spiller en nøkkelrolle i alt fra motivasjonen din til å knyte på deg løpeskoene, til konsentrasjonen du trenger for å mestre en ny øvelse, og tilfredsstillelsen du føler etter en god treningsøkt. La oss dykke dypere inn i dopaminets verden og se hvordan du kan optimalisere det for bedre helse og prestasjon.**

## Hva er egentlig dopamin?

Dopamin er en kjemisk budbringer i hjernen som påvirker mange av våre viktigste funksjoner. Det er sentralt i hjernens belønningssystem, og frigjøres når vi opplever noe positivt – enten det er å spise deilig mat, ha sex, eller nå et treningsmål. Denne «dopaminrushet» gir oss en følelse av velbehag og forsterker atferden som førte til belønningen, noe som motiverer oss til å gjenta den. Som Harvard Health påpeker, er dopamin involvert i å hjelpe oss med å føle glede ([Harvard Health](https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/dopamine-the-pathway-to-pleasure)).

Men dopaminets rolle strekker seg langt utover ren nytelse. Det er også avgjørende for:

*   **Motivasjon og drivkraft:** Det er dopamin som gir deg energien til å sette i gang med og fullføre oppgaver.
*   **Læring og hukommelse:** Dopamin hjelper til med å sementere minner og lære nye ferdigheter.
*   **Bevegelse:** Parkinsons sykdom, som kjennetegnes av bevegelsesvansker, skyldes tap av dopaminproduserende celler.
*   **Fokus og oppmerksomhet:** Evnen til å konsentrere seg er tett knyttet til dopaminnivåene.
*   **Humørregulering:** Balanserte dopaminnivåer bidrar til et stabilt og positivt humør.

En studie publisert av NIH (National Institutes of Health) fant at medisiner som Ritalin, som øker dopaminnivået, kan påvirke motivasjonen ved å endre hvordan hjernen veier innsats mot belønning. Dette understreker dopaminets rolle i vår vilje til å takle krevende oppgaver ([NIH Research Matters](https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/dopamine-affects-how-brain-decides-whether-goal-worth-effort)).

## Dopaminets rolle i trening og helse

For deg som er opptatt av trening og helse, er dopamin en spesielt viktig medspiller.

*   **Motivasjon til å trene:** Har du noen gang følt deg umotivert til å trene, men så snart du kommer i gang, føles det bedre? Det er delvis dopamin som gir deg det lille ekstra «pushet». Forventningen om belønningen (følelsen etterpå, fremgang) kan i seg selv frigjøre dopamin.
*   **«Runner's high» og treningsglede:** Selv om endorfiner ofte får æren, spiller dopamin også en rolle i den euforiske følelsen mange opplever under og etter intens trening.
*   **Motorisk kontroll og læring av nye øvelser:** Når du lærer en ny, kompleks øvelse, er dopamin involvert i å finjustere bevegelsene og lagre dem som motoriske programmer.
*   **Mestring og progresjon:** Å sette seg mål, enten det er å løfte tyngre, løpe lengre, eller mestre en ny yogastilling, og deretter nå dem, gir en solid dopaminfrigjøring. Dette skaper en positiv feedback-loop som gjør at du ønsker å fortsette. Kanskje kan du relatere dette til følelsen av å mestre [korte, harde økter med stor effekt](https://www.monikahoff.pro/artikler/korte-harde-økter-stor-effekt-få-bedre-kondis-mindre-fett-og-sunnere-b).

## Hvordan optimalisere dine dopaminnivåer naturlig?

Dr. Andrew Huberman, nevrobiolog ved Stanford University, understreker viktigheten av å opprettholde et sunt *baseline* dopaminnivå. Tenk på det som å ha nok «vann i bølgebassenget» før du kan lage noen bølger (topper i dopamin). Her er noen av hans evidensbaserte strategier:

1.  **Kvalitetssøvn:** Søvn er fundamentalt. Hver natt gjenopprettes dopaminreservene dine. Uten nok god søvn, vil baseline-nivået ditt være lavt, noe som gjør det vanskelig å føle seg motivert.
2.  **Non-Sleep Deep Rest (NSDR):** Protokoller som NSDR eller Yoga Nidra (en form for guidet meditasjon liggende) har vist seg å kunne øke dopaminreservene med opptil 65%. Dette er ikke tradisjonell meditasjon, men spesifikke teknikker for dyp hvile. Du kan finne gratis NSDR-skript på YouTube (f.eks. [Huberman Lab NSDR](https://www.youtube.com/watch?v=pL02HRFk2vo) - *merk: dette er en ekstern lenke som illustrasjon*). Kanskje kan [online yoga for stressede studenter](https://www.monikahoff.pro/artikler/stressa-student-online-yoga-kan-gi-deg-pusterom-og-bedre-karakterer) ha lignende avspennende effekter.
3.  **Riktig ernæring:** Aminosyren tyrosin er en forløper til dopamin. Sørg for å få i deg nok tyrosin gjennom kosten. Gode kilder inkluderer kylling, meieriprodukter (parmesan er spesielt rik), nøtter, avokado og bananer. En god [kostholdsplanlegging](https://www.monikahoff.pro/artikler/kostholdsplanlegging-en-guide-til-energibalanse-og-makronæringsstoffer) er essensielt.
4.  **Morgenlys:** Eksponering for sollys tidlig på dagen, spesielt de første timene etter du har våknet, øker kortisolnivået (som er bra om morgenen) og setter i gang en kaskade som også øker dopaminnivået gjennom dagen. 5-10 minutter på en klar dag, og opptil 20-30 minutter på en overskyet dag, uten solbriller (men ikke se direkte på solen).
5.  **Regelmessig bevegelse:** Jepp, trening øker dopamin! Ikke bare under selve økten, men regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde et høyere baseline-nivå av dopamin. Både kondisjonstrening og styrketrening teller. Dette kan være nøkkelen til å [løpe deg gladere](https://www.monikahoff.pro/artikler/løp-deg-gladere-slik-beskytter-musklene-hjernen-din-mot-depresjon).

## Dopamin i sosiale settinger og beslutningstaking

Ny forskning, som en studie fra Icahn School of Medicine at Mount Sinai, viser at dopamin (og serotonin) spiller komplekse roller i sosial atferd og beslutningstaking. Studien fant at dopaminnivåene var høyere når forsøkspersoner interagerte med et annet menneske sammenlignet med en datamaskin. Dopamin ser ut til å reagere på om et tilbud er bedre eller dårligere enn et tidligere, mens serotonin fokuserer mer på den nåværende verdien av tilbudet. Dette viser hvor sofistikert dopaminsystemet er ([Mount Sinai Press Release](https://www.mountsinai.org/about/newsroom/2024/first-in-human-study-reveals-dopamine-and-serotonin-have-overlapping-yet-distinctive-roles-that-influence-social-behavior)). Dette kan også ha implikasjoner for [hvordan belønning påvirker oss](https://www.monikahoff.pro/artikler/belønning-på-jobb-bedre-sexliv-slik-påvirkes-taiwanske-sykepleiere), selv i mer intime sammenhenger.

## Balansen er nøkkelen: Den mørkere siden av dopamin

Selv om dopamin er fantastisk, kan jakten på konstante dopamin-«kick» være problematisk. Dette er kjernen i avhengighet, enten det er snakk om rusmidler, pengespill, eller til og med overdreven bruk av sosiale medier. Hjernen kan bli desensibilisert, slik at det kreves stadig mer stimuli for å oppnå samme effekt. Dette kan føre til en ond sirkel og et lavere baseline dopaminnivå, noe som gjør det vanskeligere å finne glede i normale aktiviteter. Det er en fin linje mellom sunn [belønning og potensiell avhengighet](https://www.monikahoff.pro/artikler/belønning-versus-avhengighet-er-overspising-av-søtt-en-reell-matavhengighet).

Det er også viktig å huske at dopamin er et komplekst system. Mens L-DOPA, en forløper til dopamin, brukes til å behandle Parkinsons sykdom ved å øke dopaminnivåene i hjernen, kan systemisk administrert dopamin (som ikke krysser blod-hjerne-barrieren) ha helt andre effekter, som å påvirke blodtrykk og hjertefunksjon, som beskrevet i [NCBI Bookshelf](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK535451/).

## Konklusjon

Dopamin er mye mer enn bare et «gledesmolekyl». Det er en fundamental drivkraft som påvirker din motivasjon, læring, bevegelse og generelle velvære. Ved å forstå hvordan dopamin fungerer, og ved å implementere enkle, naturlige strategier som kvalitetssøvn, riktig ernæring, morgenlys, NSDR og regelmessig trening, kan du legge til rette for et sunt dopaminsystem. Dette vil ikke bare hjelpe deg med å nå dine treningsmål, men også forbedre din generelle livskvalitet og gi deg den indre driven du trenger for å trives.

---

### Kilder:

1.  Huberman Lab Clips. (Video). *Improve Your Baseline Dopamine for Motivation & Drive | Dr. Andrew Huberman*. [YouTube](https://www.youtube.com/watch?v=pL02HRFk2vo)
2.  NIH Research Matters. (2020, March 31). *Dopamine affects how brain decides whether a goal is worth the effort*. [NIH](https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/dopamine-affects-how-brain-decides-whether-goal-worth-effort)
3.  Harvard Health Publishing. (u.å.). *Dopamine: The pathway to pleasure*. [Harvard Medical School](https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/dopamine-the-pathway-to-pleasure)
4.  Mount Sinai Health System. (2024, February 28). *First-in-Human Study Reveals Dopamine and Serotonin Have Overlapping, Yet Distinctive Roles That Influence Social Behavior*. [Mount Sinai](https://www.mountsinai.org/about/newsroom/2024/first-in-human-study-reveals-dopamine-and-serotonin-have-overlapping-yet-distinctive-roles-that-influence-social-behavior)
5.  Sonne, J., Goyal, A., & Lopez-Ojeda, W. (2023). *Dopamine*. In StatPearls. StatPearls Publishing. [NCBI Bookshelf](https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK535451/)

---

Utforsk dopaminets rolle i motivasjon, trening og helse. Lær hvordan du naturlig kan optimalisere dine dopaminnivåer for økt drivkraft, fokus og velvære med tips fra forskningen.

Dopamin: Din indre drivkraft for trening, glede og fokus

**Det er en seiglivet myte, ofte udødeliggjort i populærkulturen, at kvinner tiltrekkes av "bad boys". Men hva sier egentlig forskningen om dette fenomenet? Finnes det vitenskapelig belegg for at "slemme gutter" faktisk kommer først, eller er det mer komplisert enn som så?**

Begrepet "bad boy" har ingen perfekt norsk oversettelse, men de fleste har en forestilling om hva det innebærer: en mann som kanskje er litt utilgjengelig, dominant, spenningssøkende og kanskje ikke alltid den mest pålitelige eller støttende partneren. Samtidig florerer det av historier og studier som viser at kvinner ofte hevder de ønsker seg en "nice guy" – en snill, omsorgsfull og stabil mann. Hvorfor ser vi da tilsynelatende ofte at kvinner likevel velger eller fascineres av "bad boys"?

### Hva kjennetegner en "bad boy"?

En doktorgradsavhandling fra University of Massachusetts Amherst av Casey J. DeBuse (2016) ([lenke til avhandlingen](https://scholarworks.umass.edu/dissertations_2/717/)) forsøkte å dykke ned i nettopp dette. I en av studiene ble heterofile kvinner bedt om å assosiere ulike personlighetstrekk med prototypene "bad boy", "hero" (helt), "nice guy" (snill fyr) og "loser" (taper).

Resultatene viste at trekk som **sosial dominans** og **grad av støtte (supportiveness)** var sentrale for å skille prototypene:
*   **Bad boys** ble typisk vurdert som høye på dominans, men lave på støtte.
*   **Heroes** ble vurdert som høye på både dominans og støtte.
*   **Nice guys** ble vurdert som lave på dominans, men høye på støtte.
*   **Losers** ble vurdert som lave på både dominans og støtte.

Andre trekk som ofte ble assosiert med både "bad boys" og "heroes" var spenningssøking, uavhengighet og sjarm, mens "bad boys" i tillegg scoret høyere på opprørskhet. "Bad boys" og "heroes" ble også ansett som mer fysisk attraktive enn "losers", med "nice guys" et sted midt imellom.

### Hvem tiltrekkes av "bad boys"? Individuelle forskjeller spiller inn

DeBuses forskning avdekket at det ikke er slik at *alle* kvinner foretrekker "bad boys". Individuelle forskjeller hos kvinnene spilte en betydelig rolle for hvem de fant attraktive, både for kortvarige seksuelle forhold og for mer langvarige relasjoner.

*   **Tilknytningsstil:**
    *   Kvinner med høyere grad av **tilknytningsangst** (en tendens til å bekymre seg for å bli forlatt og et sterkt ønske om nærhet) viste mer interesse for mindre støttende prototyper som "bad boy" og "loser".
    *   Kvinner med høyere grad av **tilknytningsunnvikelse** (en tendens til å være ukomfortabel med nærhet og avhengighet) viste mindre interesse for den ideelle prototypen ("hero").
    *   Når kvinnene ble utsatt for en "engstelig prime" (en påminnelse om engstelig tilknytning), økte deres interesse for et forhold med sosialt dominante prototyper ("hero" og "bad boy").
    *   En "unnvikende prime" reduserte derimot den seksuelle interessen for støttende prototyper ("hero" og "nice guy").

*   **Selvfølelse og seksuell åpenhet (sosioseksuell orientering):**
    *   Selvfølelse og hvorvidt kvinnen hadde en mer uhemmet holdning til sex (høyere sosioseksuell orientering) påvirket også preferansene, og effekten varierte avhengig av om det var snakk om seksuell interesse eller interesse for et langvarig forhold.
    *   En tidligere studie av McDaniel (2005) ([lenke til PDF](https://www.researchgate.net/publication/225190811_Young_Women%27s_Dating_Behavior_WhyWhy_Not_Date_a_Nice_Guy)) fant at kvinners datingmål (f.eks. ønske om et eksklusivt forhold vs. fysisk kontakt) var mindre viktig enn deres oppfatning av mannens personlighetstrekk når de skulle velge mellom en "nice guy" og en "fun/sexy guy".

*   **Menstruasjonssyklus:**
    *   DeBuse fant også at menstruasjonssyklusfase kunne påvirke preferanser, men dette var ofte i samspill med andre faktorer som pubertetstiming. En tidligere studie av Durante et al. (2012) (referert i DeBuses avhandling) viste for eksempel at kvinner i den fertile fasen av syklusen hadde en tendens til å se "sexy cads" (en variant av "bad boy") som potensielt bedre fedre.

### Hvorfor denne fascinasjonen? Noen teorier

Selv om DeBuses forskning primært ser på korrelasjoner og effekten av midlertidige sinnstilstander, peker den og annen forskning på noen mulige underliggende årsaker:

*   **Bekreftelse av egne forventninger:** En engstelig kvinne kan ubevisst velge en "bad boy" fordi hans upålitelighet og mangel på støtte bekrefter hennes indre arbeidsmodell om at forhold er usikre. En unnvikende kvinne kan velge en "bad boy" fordi hun er ukomfortabel med for mye nærhet og avhengighet, noe en "bad boy" sjeldent tilbyr.
*   **Opplevd spenning og dominans:** De trekkene som assosieres med "bad boys" – dominans, selvsikkerhet, spenningssøking – kan oppleves som spennende og attraktive, spesielt for kortvarige forhold eller av kvinner som selv har en mer uhemmet tilnærming til sex.
*   **Perseptuelle skjevheter:** Som Durante et al. (2012) antydet, kan hormonelle svingninger (som rundt eggløsning) føre til at kvinner midlertidig overvurderer de positive sidene ved menn som ellers ville blitt ansett som dårlige partnervalg på lang sikt.

### Konklusjon: Ikke så enkelt som "slemme gutter kommer først"

DeBuses forskning, sammen med andre studier på feltet, tegner et bilde som er langt mer nyansert enn den enkle popkulturelle myten. Det er ikke slik at alle kvinner foretrekker "bad boys", og de som gjør det, gjør det kanskje av ulike grunner og under ulike omstendigheter.

*   **Individuelle forskjeller er avgjørende:** Kvinners tilknytningsstil, selvfølelse, seksuelle åpenhet og til og med hormonelle svingninger ser ut til å påvirke hvem de tiltrekkes av.
*   **Kontekst betyr noe:** Interessen for en "bad boy" kan være annerledes om man ser etter en kortvarig flørt versus en livspartner.
*   **"Bad boys" er ikke nødvendigvis førstevalget:** I DeBuses studier var det generelt "hero"-prototypen (høy på både dominans og støtte) som i gjennomsnitt ble vurdert som mest attraktiv.

Så, selv om "bad boys" kan ha en viss tiltrekningskraft på noen kvinner, under visse omstendigheter, ser det ikke ut til at de generelt "kommer først". Kanskje er det på tide å nyansere myten og anerkjenne kompleksiteten i kvinners partnervalg. Valget av partner handler ofte om en kompleks vekting av ulike egenskaper, og hva som er "ideelt" kan variere stort fra person til person.

Hvorfor liker noen damer "bad boys"? Forskning utforsker myten og avslører hvordan tilknytningsstil, selvfølelse og hormoner påvirker kvinners partnervalg.

Hvorfor liker damer "bad boys"?

**Når man er på ferie i Kreta, slik som undertegnede er i skrivende stund, er forskerinteressen, og all annen interesse, i full sving. Da melder et slikt spørsmål seg raskt: Kan sollys virkelig påvirke vår seksuelle lyst? Ny forskning tyder på at svaret kan være et rungende ja.**

Det er et velkjent fenomen at mange føler seg mer tiltrekkende og kanskje til og med litt mer «på hugget» i sommermånedene. Nå har forskere fra Tel Aviv University funnet vitenskapelig belegg for at eksponering for ultrafiolett (UV) lys, spesifikt UVB-stråler, kan øke den romantiske og seksuelle lysten hos både menn og kvinner. Funnene, publisert i det anerkjente tidsskriftet [*Cell Reports*](https://www.cell.com/cell-reports/fulltext/S2211-1247(21)01048-6), peker på en fascinerende kobling mellom huden, hjernen og våre reproduktive organer.

### Hudens overraskende rolle i sexlysten

"Det har vært kjent i mange år nå at ultrafiolett stråling fra sollys øker testosteronnivået hos menn, og vi vet også at sollys spiller en stor rolle i både atferdsmessig og hormonell regulering av seksualitet," forklarer professor Carmit Levy, en av forfatterne bak studien. "Men mekanismen ansvarlig for denne reguleringen har vært ukjent. Vår studie har muliggjort en bedre forståelse av denne mekanismen."

Forskerteamet, ledet av studentene Roma Parikh og Ashchar Sorek, startet med å undersøke effekten av UVB-stråling på mus. Resultatene var slående:

*   **Økte hormonnivåer:** Hos hunnmus økte nivåene av kjønnshormoner dramatisk.
*   **Økt tiltrekning og paringsvilje:** Både hann- og hunnmus viste økt tiltrekning til hverandre og var mer villige til å engasjere seg i seksuell aktivitet. Hunnmus fikk større eggstokker og tilbrakte flere dager i brunst.

### Fra mus til mennesker: Lignende funn

For å se om disse effektene også gjaldt mennesker, gjennomførte forskerne UVB-behandling på 32 forsøkspersoner ved Tel Aviv Sourasky og Assuta Medical Centers. Resultatene speilet funnene fra museforsøkene:

*   **Økt sexlyst:** Både menn og kvinner rapporterte en markant økning i sexlyst etter UVB-eksponering.
*   **Økt aggresjon hos menn:** Menn viste også økte nivåer av aggresjon, sannsynligvis på grunn av høyere utskillelse av testosteron.
*   **Ulike aspekter av lidenskap:** Interessant nok så det ut til at UVB-lys påvirket ulike aspekter av romantisk lidenskap hos de to kjønnene. Hos kvinner så eksponering for sollys ut til å forsterke elementer av "fysisk opphisselse som var mer relatert til seksuell lidenskap og idealisering av forbindelsen [med en partner]". Hos menn ble derimot den "kognitive dimensjonen av lidenskap" forsterket, noe som førte til "tvangstanker om partneren og et ønske om å vite mer om henne."

Etter at forsøkspersonene hadde unngått sollys i to dager og deretter solt seg i 25 minutter, viste blodprøver at testosteronnivået var betydelig høyere hos alle deltakerne umiddelbart etter solingen sammenlignet med 24 timer tidligere.

### Hudproteinet p53: Nøkkelen til sol-indusert kåthet?

Så hvordan kan sollys på huden påvirke noe så komplekst som sexlyst? Forskerne identifiserte et hudprotein kalt **p53** som en sentral aktør. Dette proteinet er kjent for å reagere på UVB-stråling ved å sette i gang reparasjon av DNA-skader og produksjon av pigment (brunfarge) for å beskytte cellene.

"Huden inneholder ulike mekanismer for å håndtere stråling fra sollys, og en av disse er p53-proteinet," forklarer professor Levy. "Ved å aktivere både DNA-reparasjonssystemet og pigmentering, regulerer p53-proteinet nivået av DNA-skade. I vår studie fant vi at det samme systemet også aktiverer det endokrine systemet for seksualitet og potensielt reproduksjon."

Da forskerne gjentok eksperimentene på mus som var genmodifisert til å mangle p53-proteinet i huden, uteble de seksuelle responsene på UVB-stråling. Dette indikerer sterkt at p53 spiller en nøkkelrolle i å omdanne sollys til økt sexlyst, og fungerer som et bindeledd i en såkalt "hud-hjerne-gonade-akse".

### Mulige anvendelser og veien videre

Disse funnene åpner for spennende muligheter, for eksempel utvikling av UVB-behandlinger for hormonelle lidelser og seksuell dysfunksjon. Forskerne påpeker imidlertid at det trengs mer forskning for å fullt ut forstå de komplekse mekanismene gjennom hvilke sollys påvirker menneskelige hormonelle, fysiologiske og atferdsmessige systemer.

Det er også viktig å huske, som professor Levy understreker, at eksponering for UV-stråling er farlig og kan skade DNA, noe som kan føre til hudkreft. Så selv om solen kan gi en boost til romantikken, er det fortsatt viktig med solbeskyttelse.

Så neste gang du kjenner sommerfuglene i magen på en solrik dag, er det kanskje ikke bare sommervarmen – det kan faktisk være hudens egen kjærlighetsmekanisme som er satt i sving av solstrålene.

Kan sollys virkelig øke sexlysten? Ny forskning avslører hvordan UVB-stråler og hudproteinet p53 kan gjøre deg mer kåt og påvirke hormonnivåene.

Gjør sola deg kåt?

**Artisten Thomas Thrap Huse, bedre kjent som «Mr. Pimp Lotion», har skapt overskrifter med sin vane å teipe igjen munnen, selv under fysiske utfordringer i TV-programmet «Boksen». Hans begrunnelse? Han er en lidenskapelig forkjemper for nesepusting, som han hevder gjør deg «friskere, raskere, sprekere, og enda mer sexy». Du kan lese mer om hans begrunnelser i [denne Nettavisen-artikkelen](https://www.nettavisen.no/kjendis/derfor-teiper-mr-pimp-lotion-munnen-i-boksen/s/5-95-2230468). Men hva sier vitenskapen om nesepusting under trening? Bør vi alle kaste oss på trenden og «teipe igjen brødhølet»?**

## Hvorfor nesepust? Nesens mange roller

Pimplotions argumenter, selv om de er fargerikt presentert, har røtter i nesens faktiske fysiologiske funksjoner. Nesen er ikke bare et lukteorgan; den er designet for pusting.

*   **Filtrering og fukting:** Luften vi puster inn gjennom nesen blir filtrert for partikler, fuktet og oppvarmet før den når lungene. Dette kan være spesielt gunstig i kaldt eller tørt klima, og kan redusere irritasjon i luftveiene, ifølge professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole (NIH).
*   **Nitrogenoksid (NO):** Nesen og bihulene produserer nitrogenoksid, en gass som virker utvidende på blodårene (vasodilaterende) og luftveiene (bronkodilaterende). Dette kan teoretisk sett forbedre oksygentransport og -opptak.

## Nesepust vs. Munnpust: Hva skjer i kroppen under trening?

Forskningen på nesepusting under trening er økende, og flere studier, inkludert nyere norsk forskning fra NIH, gir oss et klarere bilde. Du kan lese mer om NIH sin forskning på temaet [her](https://www.nih.no/forskning/aktuelt/forsker-pa-nesepusting--vil-finne-ut-hvor-godt-man-kan-prestere/).

### Ventilasjon og oksygenopptak:

*   En studie ledet av masterstudent Emily Morud ved NIH (presentert våren 2024), fant at deltakere som utelukkende pustet med nesen under løping, pustet inn betydelig mindre luft totalt sett. Dette skyldtes færre åndedrag per minutt.
*   Overraskende nok viste den samme studien at **det maksimale oksygenopptaket (VO2max)**, altså kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen, var **likt** enten deltakerne pustet med nesen eller munnen. Dette støttes av en amerikansk studie fra 2018 (Dallam et al.) på erfarne nesepust-løpere.
*   På **submaksimal intensitet** (roligere trening) ser det ut til at nesepusting kan være mer effektivt. Dallam et al. fant bedre ventilasjonseffektivitet (lavere VE/VO2 – mindre luft trengs per enhet oksygen) og bedre løpsøkonomi hos tilvendte nesepustere. NIH-studien fant også at oksygenforbruket på en gitt submaksimal hastighet var ganske likt mellom nese- og munnpust.

### Blodgasser og effektivitet:

*   NIH-studien viste at oksygenmetningen i blodet var noe lavere under nesepusting, men mindre enn forventet. Dette tyder på at kroppen kompenserer, trolig både i lungene og muskulaturen, for den lavere ventilasjonen.
*   Dallam et al. (2018) fant at tilvendte nesepustere hadde lavere pustefrekvens, noe som gir lengre tid for gassutveksling i lungene per åndedrag. De hadde også høyere nivåer av CO2 i utåndingsluften, noe som kan tyde på en tilpasning til å tolerere høyere CO2-nivåer, og dermed redusere følelsen av «lufthunger».

## Effekt på prestasjon: Hva betyr dette i praksis?

### Utholdenhetstrening:

*   **Submaksimalt/moderat intensitet:** Her ser nesepusting ut til å fungere bra, og kan kanskje til og med være mer økonomisk for de som er tilvendt det. Erik Jansen, en av deltakerne i NIH-studien, opplevde mer ro og kontroll på rolige turer med nesepust.
*   **Maksimal intensitet/konkurranse:** Dette er hvor det blir mer komplisert. Selv om VO2max kan være likt, fant NIH-studien at deltakerne løp i gjennomsnitt **ett minutt kortere** på en maksimal utmattelsestest når de kun pustet med nesen. Dette er en betydelig forskjell i prestasjon. Professor Hallén er også tydelig på at de fleste blir tregere, spesielt på lengre distanser, og at man ved høyere intensiteter blir tvunget til å åpne munnen.
*   Unntaket kan være svært godt tilvendte utøvere. Dallam et al. (2018) fant ingen forskjell i tid til utmattelse hos sine erfarne nesepust-løpere.

### Styrketrening:

*   En fersk studie fra 2024 (Lörinczi et al.) undersøkte effekten av nesepust, munnpust og kombinert pusting under benkpress til utmattelse. De fant **ingen signifikant forskjell** i antall repetisjoner deltakerne klarte, uavhengig av pustemåte. Det ble observert en marginalt lavere puls hos menn som kun pustet med nesen. Dette antyder at for typisk styrketrening, spiller pustemåten kanskje mindre rolle for selve prestasjonen.

## Tilvenning – en viktig faktor?

Flere studier, spesielt den fra Dallam et al. (2018), understreker viktigheten av tilvenning. Deltakerne i denne studien hadde praktisert nesepusting i minst seks måneder. Det kan tenkes at kroppen over tid adapterer seg til å puste mer effektivt gjennom nesen, blant annet ved å øke toleransen for CO2. Deltakerne i NIH-studien var også erfarne nesepustere. For en utrent person kan overgangen til ren nesepusting under anstrengelse oppleves svært begrensende.

## Helsefordeler utover trening?

Utover ren treningsprestasjon, kan nesepusting ha andre fordeler:

*   **Redusert risiko for anstrengelsesutløst astma:** Ved å varme og fukte luften bedre, kan nesepusting redusere triggere for bronkokonstriksjon (sammentrekning av luftveiene), som vist i en eldre studie av Morton et al. (1995).
*   **Potensielt bedre søvn og lavere stress:** Noen hevder nesepusting stimulerer det parasympatiske nervesystemet («hvile og fordøye»), men mer forskning trengs spesifikt knyttet til trening.
*   **«Sexy kjeve»?** Pimplotions påstand om at nesepusting gir bedre kjeveutvikling og et mer sexy utseende, blir imidlertid betvilt av professor Hallén.

## Konklusjon: Bør du teipe igjen «brødhølet»?

Basert på dagens forskning er svaret nyansert:

1.  **For lav til moderat intensitets utholdenhetstrening:** Nesepusting kan være et godt alternativ. Det kan gi en følelse av ro, bedre kontroll på intensiteten og potensielt være mer energieffektivt for de som er tilvendt det. Det er verdt å prøve hvis du er nysgjerrig.
2.  **For høyintensiv utholdenhetstrening og konkurranser:** For de aller fleste vil ren nesepusting sannsynligvis begrense prestasjonen. Kroppen trenger den ekstra kapasiteten munnpusting gir for å få inn nok luft.
3.  **For styrketrening:** Det ser ut til å ha liten eller ingen direkte effekt på antall repetisjoner du klarer. Pust på en måte som føles naturlig og gir deg stabilitet.
4.  **Tilvenning er nøkkelen:** Hvis du ønsker å utforske nesepusting, start gradvis og på lavere intensiteter. Ikke forvent å kunne bytte over natten uten at det påvirker ytelsen.
5.  **Pimplotions teip:** Å fysisk teipe munnen under trening kan være ekstremt og potensielt risikabelt hvis du plutselig trenger mer luft. Det er trolig mer hensiktsmessig å øve bevisst på nesepust uten teip.

Nesepusting har klare fysiologiske fordeler når det gjelder luftkvalitet og kan være en del av en sunn livsstil. Men som et prestasjonsfremmende verktøy under hard trening, er det neppe en mirakelkur for de fleste. 

Bør du puste med nesen under trening som Pimp Lotion? Vi dykker ned i forskningen på nesepusting vs. munnpusting, og ser på effekter på prestasjon og helse.

Bør vi gjøre som Pimp Lotion- kun puste med nesen under trening?

**Har du hørt den om treningsfysiologen som skulle revolusjonere kreftbehandlingen fra en podkast-stol? Det er ikke en vits. Det er et symptom på en sykdom i vår tid: Jaget etter klikk og oppmerksomhet, selv om det koster liv og helse.**

Når Wolfgang Wee, en mann med en mikrofon og tusenvis av lyttere, inviterer en gjest som påstår at cellegift "ikke er effektivt" og at han "aldri ville tatt det", da er det ikke bare "kontroversielt". Det er direkte farlig. Og det er et klassisk eksempel på et råttent triks vi ser mer og mer av: Spre drøye påstander, gjerne forkledd som "kritisk tenkning", for å sanke likes, lyttere og oppmerksomhet. Konsekvensene? De driter man tydeligvis i.

**"Ingen bevis!" roper "eksperten" – Mens forskningen skriker tilbake!**

Gjesten, Anders Haakenstad, en treningsfysiolog, påstår frekt at det ikke finnes solide studier som viser at cellegift forlenger livet. Han etterlyser "hva som lå til grunn" for at cellegift ble standard. Vel, Anders og Wolfgang, her er en nyhet dere åpenbart har misset i jakten på sjokkfaktor: Forskningen finnes. Den er massiv. Og den er knusende for deres virkelighetsfjerne påstander.

La oss se på noe av det:

*   **Selve fødselen av cellegift:** Allerede på **1940-tallet** så man at aminopterin ga remisjon hos barn med akutt leukemi. Sjokk! Noe som faktisk *virket*!
*   **Gjennombruddet på 50-tallet:** Emil Frei og Emil Freireich kjørte det som kalles "den første kvantitative, prospektive, eksperimentelle designen for kreftbehandling". De viste at cellegift som 6-merkaptopurin og metotrexat **beviselig forlenget livet** til barn med leukemi. De introduserte også **kombinasjonsbehandling**, som er mye mer effektivt – et prinsipp som redder liv den dag i dag. Dette var ikke synsing, dette var **harde data**.
*   **Brystkreft – en massiv seier for cellegift:** Gigantiske meta-analyser fra Early Breast Cancer Trialists' Collaborative Group (EBCTCG), som ser på data fra **nesten 100 000 kvinner**, viser at cellegift (anthracyklin pluss taxan) kan **redusere dødeligheten av brystkreft med rundt 40%**! Førti prosent! Si det høyt for dere selv. Det er ikke "ineffektivt", det er livreddende!
*   **Testikkelkreft – fra dødsdom til kur:** Dette er kanskje cellegiftens største triumf. Før cisplatin (en type cellegift) kom på 70-tallet, døde nesten alle med spredning. Etterpå? Overlevelsen skjøt i været!
    *   En studie fra Indiana University på 70-tallet (PVB-regimet) viste en **70% komplett remisjonsrate**, en tidobling fra tidligere!
    *   Senere studier (BEP-regimet) har optimalisert behandlingen. En SECSG fase III-studie viste **98% 5-års overlevelse** for pasienter med god prognose etter bare tre kurer!
    *   Samlet sett gikk dødeligheten for testikkelkreft med spredning fra nesten 100% til under 10% takket være cellegift. **DETTE er hva som lå til grunn, Haakenstad!**

**Løgn som levebrød? Det moderne oppmerksomhetstyranniet**

Hvorfor i all verden velger en podkast-vert og hans gjest å ignorere et fjell av vitenskapelig dokumentasjon? Svaret er dessverre like enkelt som det er trist: **Oppmerksomhet.** I dagens mediebilde er det de villeste påstandene som fanger øyet. "Cellegift dreper" er en mye saftigere overskrift enn "Cellegift er en kompleks, men ofte livreddende behandling basert på tiår med forskning".

Dette er ikke bare dumt, det er dypt uansvarlig. Når folk i en sårbar situasjon, kanskje nylig diagnostisert med kreft, hører slike påstander fra noen som fremstilles som en "ekspert" på en populær plattform, kan det få fatale konsekvenser. De kan bli redde, forvirrede, og i verste fall takke nei til behandling som kunne reddet livet deres.

Wolfgang W skryter gjerne av å være kontrær, som om det i seg selv skulle tilsi intellektuell tyngde – men når hans “originalitet” begrenser seg til absurde påstander som at vann ikke er vått, blir det bare ståhei uten substans. Å invitere slike selvutnevnte eksperter til en “koseprat” er å gi konspirasjonsteorienes tomme retorikk legitimitet uten vitenskapelig forankring. Ekte nyskapning krever både dyp innsikt og solid dokumentasjon, slik Einstein demonstrerte med relativitetsteorien; hans banebrytende arbeid var ikke bare kontrært, men bygget på årtier med systematisk forskning. Tenk om han i stedet for å underbygge sine hypoteser hadde valgt å avfeie strålebehandling med et skuldertrekk og et mystisk fnis – da hadde verden gått glipp av en medisinsk revolusjon. Kontrærhet alene er ingen erstatning for kunnskap.

**Til Wolfgang Wee og hans gjester som velger løgnen for klikk:**

Skam dere! Å gamble med folks liv for å øke lyttertallene er forkastelig. Det finnes ingen unnskyldning for å spre desinformasjon om et så alvorlig tema. Kanskje dere skulle brukt litt tid på å faktisk *lese* forskningen dere så lettvint avfeier, i stedet for å jage etter neste kontroversielle "sannhet".

**Til alle andre:** Vær kritiske. Spør hvor informasjonen kommer fra. Stol på fagfolk – ekte onkologer og forskere, ikke selvutnevnte guruer på jakt etter rampelys. Kreftforeningen og Helsedirektoratets handlingsprogrammer er steder å starte.

Cellegift er tøft. Det har bivirkninger. Men det **virker**. Og det redder liv. Punktum.

Wolfgang Wee og "ekspert" Anders Haakenstad får totalslakt for farlige påstander om cellegift. Les vår knusende kritikk av deres feilinformasjon om kreftbehandling.

Wolfgang Wee og "Kreft-eksperten". Løgn og uvitenhet satt i system.

**Sommeren 2024 tok jeg en beslutning som fikk mange i min omgangskrets til å heve øyenbrynene. Etter over 30 år som det man trygt kan kalle en (tro)fast røyker, bestemte jeg meg for å slutte. Dette var ikke en avgjørelse tatt lett på. Røyken har, på mange måter, vært en lojal følgesvenn. Den har vært der i krevende stunder, fungert som en mental krykke i stressende perioder, og jeg har alltid argumentert for at den har bidratt positivt til min mentale helse og generelle velvære.**

I motsetning til mange andre, hadde jeg aldri tidligere forsøkt å stumpe røyken for godt. Motivasjonen hadde rett og slett ikke vært til stede. Ærlig talt har jeg også alltid tvilt på egen viljestyrke – den samme viljestyrken som har manglet når det gjelder å spise sunt eller trene jevnlig. Minste motstands vei har vært min foretrukne rute gjennom livet, og jeg har levd godt med det.

## En utradisjonell vei til røykeslutt

Så hva fikk meg til å endre kurs? Og hvordan skulle jeg, med min anerkjente mangel på viljestyrke, klare dette? Jeg valgte en heller utradisjonell metode: hypnose. Timen ble bestilt hos [Lillestrøm Hypnoseterapi](https://www.lillestromhypnoseterapi.no/), og jeg var mildt sagt spent.

Det er nå omtrent et halvt år siden behandlingen, og jeg kan med en blanding av stolthet og vantro meddele at jeg ikke har tatt et eneste drag. Utrolig nok følte jeg at noe skjedde, at behandlingen hadde en effekt, nesten *før* jeg følte jeg kom i en dyp hypnosetilstand. En endring var på gang.

## Hva sier vitenskapen om hypnose og røykeslutt?

Min personlige suksesshistorie er én ting, men som redaktør for en nettside som baserer seg på forskning, er det naturlig å se hva vitenskapen sier. En omfattende systematisk oversiktsartikkel fra Cochrane Library, publisert i 2019 av Barnes og kolleger, med tittelen "Hypnotherapy for smoking cessation", har sett nærmere på nettopp dette. Cochrane-oversikter er ansett som gullstandarden innen medisinsk forskningsoppsummering.

Denne oversikten inkluderte 14 randomiserte kontrollerte studier med totalt 1926 deltakere. Forskerne fant at studiene var svært ulike i oppsett, noe som gjorde det vanskelig å trekke en samlet konklusjon. **Hovedfunnet var at det er utilstrekkelig bevis for å fastslå om hypnose er mer effektivt for røykeslutt enn andre former for atferdsstøtte eller å slutte på egen hånd** (Barnes et al., 2019).

De fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom hypnose og atferdsbehandlinger med tilsvarende kontakttid. Sammenlignet med ingen behandling, viste én liten studie en positiv effekt av hypnose, men denne konklusjonen ble vurdert som svært usikker på grunn av høy risiko for systematiske feil (bias) og upresise resultater (Barnes et al., 2019). Interessant nok fant studien en viss positiv effekt når hypnose ble brukt som et *tillegg* til andre behandlinger, men også her understrekes det at resultatene må tolkes med forsiktighet på grunn av høy risiko for bias og betydelig variasjon mellom studiene (Barnes et al., 2019).

Forfatternes konklusjon er tydelig:

> Hvis det i det hele tatt er en fordel [med hypnose for røykeslutt], antyder nåværende bevis at den i beste fall er liten. Det er behov for ytterligere store, høykvalitets randomiserte kontrollerte studier.

(Barnes et al., 2019).

## Min personlige refleksjon: Placebo, press eller pur magi?

Så hvordan skal jeg tolke min egen, tilsynelatende vellykkede, erfaring i lys av denne forskningen? Jeg kan ikke utelukke placeboeffekten. Troen på at noe skal virke, kan i seg selv være utrolig kraftfull. Det faktum at jeg *følte* en effekt nesten umiddelbart, kan peke i den retningen.

En annen, og kanskje like viktig faktor, var at foreldrene mine spanderte behandlingen. Skuffelsen ved å mislykkes ville ikke bare rammet meg selv, men også dem. Og la oss ikke glemme det sosiale aspektet: Jeg annonserte min røykeslutt til venner og familie. Frykten for å tape ansikt, for å ikke levere på det jeg hadde lovet, kan ha vært en vel så sterk motivator som selve hypnosen.

## Veien videre – røykfri og reflektert

Uansett den eksakte mekanismen bak min suksess – om det var hypnosen, min egen forventning, ønsket om å ikke skuffe, eller en kombinasjon av alt – faktum er at jeg nå er røykfri. Og det føles utrolig bra.

Min erfaring, sett i lys av Cochrane-oversikten (Barnes et al., 2019), understreker at røykeslutt er komplekst. Det som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Cochrane-studien sier ikke at hypnose *ikke* fungerer, men at det foreløpig mangler solid, generaliserbar dokumentasjon for at det er en overlegen metode.

Kanskje var det nettopp *min* unike cocktail av faktorer – en utradisjonell metode jeg var åpen for, kombinert med ytre press og en indre vilje som endelig hadde fått nok – som gjorde utslaget. Vitenskapen gir oss foreløpig ikke et klart ja på om hypnose er en mirakelkur mot røyking. Men for meg, i min spesifikke situasjon, ser det ut til å ha vært en viktig brikke i puslespillet som ledet til et røykfritt liv. Og det, uansett årsak, er jeg dypt takknemlig for.

**Referanse:**

Barnes J, McRobbie H, Dong CY, Walker N, Hartmann-Boyce J. Hypnotherapy for smoking cessation. *Cochrane Database of Systematic Reviews* 2019, Issue 6. Art. No.: CD001008. DOI: 10.1002/14651858.CD001008.pub3. Tilgjengelig fra: [https://europepmc.org/backend/ptpmcrender.fcgi?accid=PMC6568235&blobtype=pdf](https://europepmc.org/backend/ptpmcrender.fcgi?accid=PMC6568235&blobtype=pdf)

Personlig beretning om røykeslutt etter 30 år med hypnose. En refleksjon over personlig erfaring, placeboeffekt, og hva forskningen faktisk sier.